Ska sei, dukket opp et minne på fjesboka her i morges, det er 7 år siden kånemor og meg giftet oss på ny på Bali. Og tro meg, dette var ikke planlagt, men vi bor i akkuarat samme by i dag, bare helt i andre enden. I dag hadde vi også bestemt oss for å ta en dag fri, og bare rusle gatelangs og kose oss sammen på tur. Gikk bort til det som i 2015 var Villa Rindik. Nå med nytt navn og nye eiere og litt modernisert kan man si. Her før- og etter bilde
Vi gikk ned til stranden her og kikket litt, og da vi kom opp igjen til veien så jeg at det satt en dame ved inngangen, og jeg kjente henne igjen fra da vi bodde der, så jeg gikk naturligvis nedom og hilste på. 100 meter lenger borte i gata ligger Segara Wangi Beach Cottages, med Nyomans Warung i veikanten. Vi bodde her i 2017 og hadde et lite matlagingsskurs samtidig. Og tror du ikke hun som er med og driver stedet, og som hadde kurset så oss gå forbi og kom ut og hilste på. Hun kjente igjen W og meg, men mente guttene nå var blitt voksne. Noe som jo forsåvidt er sant 😁
Blir fort tørste i varmen her, godt over 30 grader her nå, så vi satte oss ned på You and me lounge bar for en lett lunsj. Koselig sted og sikkert enda kjekkere om kvelden med levende musikk og litt mer folk.
Neste etappe var på mellom 200 og 300 meter og gikk til et spa. Der var planen at alle 4 skulle ha massasje, men de hadde ikke plass til alle fire. Så gutta overlot massasjen til oss gamle og så gikk de tilbake til leiligheten.
Wenche og meg nøt de neste 60 minuttene , men så var det tid for oss til å sette kursen hjemover også. Passerte den lokale Joker butikken på hjørnet, her har vi handlet inn litt frukt og drikke. Og skulle vi være i tvil om hvilken vei vi skal ta av fra hovedveien så er det bare å følge skiltene 😉
Tilbake i villaen var det å skifte til badeklær, men akkurat i det vi skulle til å kjøle oss ned kom en kar og skulle rense bassenget. Dårlig timing, men da får vi steke litt til i solen, og oppdatere litt reiseblogg. Som sagt så gjort, og nå ble det bading i sjø og basseng og soling eller sløving i skyggen utover eftan.
Kveldens middag ble inntatt i motsatt ende av strøket her, på The Watergarden. Ganske grei restaurant hvor vi har spist endel ganger før også. I løpet av tiden her nede har vi lagt merke til at det tar lengre tid enn vanlig å få servert maten man bestiller. Enten er det et utspekulert triks for at vi skal kjøpe mer drikke mens vi venter, eller så har det å gjøre med lite forberedt mat, siden de aldri vet om det kommer folk. Så alle måltider må nok lages fra bunnen av.
Vi fleipet litt med at det måtte være maten til Ørjan som tok sånn tid, for han skulle ha burger av storfekjøtt. Og så måtte de kanskje langt avgårde for å kjøpe kua. Men så kom vi på noe Nyoman fortalte. Det er nemlig gode tider for dem skulle ha lyst på, eller behov for storfe. Grunnet noe utbrudd av munn- og klovsyke er det satt strenge regler for hvir man kan selge dyra, man kan ikke flytte dem over visse avstander og til visse regioner. Hvilket betyr at de stort sett må selges fra der de er og da er tilbudet større enn etterspørselen , og prisene blir deretter.
Fikk forøvrig med oss nyheten om at SAS sine piloter skal streike. Vi flyr hjem med Citylink, så vi skal i utg pkt ikke være berørt av streiken. Tror vel kanskje heller ikke at streiken varer særlig lenge, konsekvensene vil være altfor store.
I morgen skal av alle ting gutta stå opp først da de skal ut på dykkersafari oppe ved Tulamben og Amed. Kånemor og meg blir her og koser oss litt mer lokalt. Oppdatering følger 🙏🏼