Nok en morgen der vi stod opp lenge før fuglene i det hele tatt vurderte å fise…. Har snakket litt om å leie oss en båt med kaptein for å dra ut på havet en morgen, men tror vi nøyer oss med å se soloppgangen fra hagen heller. I dag var alle 3 gutta oppe for å ta litt bilder og nyte inntrykkene.
Frokost kl 9 også i dag, men for å variere litt så tok vi den oppe i andre etasje. Forandring fryder heter det jo. Og etter et par kopper Bali Kopi så er vi iallefall våkne.
Som sagt så kommer Ketut og henter oss i dag, for en kjøretur litt lenger nordvest, til Tianyar og fossefallet Sekumpul. Turen opp til fossen tar vel ca 3 timer hver vei, inkl stopp, så vi snakker nok en heldagstur her.
Turen gikk nordvestover, gjennom Tulamben og videre mot Tianyar hvor Ketut kommer ifra. På veien passerte vi en bro som var bygget over stedet der en av de største lavaflommene ved utbruddet i 1963 rant. Ganske mektig syn, spesielt når en tenker hvor nær vulkanen vi er nå.
Da vi kom frem til Tianyar ble vi først tatt med til et fellesområde i landsbyen hvor de holdt på med forberedelser til en kommende kremasjon. Dette ville være den første kremasjonen på 18(!) år her, så alle fra landsbyen som har dødd siden da vil nå bli gravd opp og restene bli kremert slik at sjelen deres slipper fri. Selve forberedelsene varer i ca 3 mnd, og absolutt alle deltar. Kvinnene i ene delen av området, mennene i den andre delen. De forbereder ofringer, installasjoner, tak, tårn osv osv.
Vi har alltid hatt lyst å få med oss en stor kremasjon her nede, og her hadde vi virkelig hatt muligheten, men den er altså etter at vi har reist.
Den observante leser har sikkert fått med seg at vi har samlet inn en del klær og kosedyr som vi har med ned hit. En del av dette hadde Ketut tatt med seg i dag, og gjett om det var noen fornøyde barn her etterhvert. De strålte om kapp, noen knuget kosedyrene inntil seg, alle smilte og lo, rett og slett rørende å se hvordan dette blir mottatt. Og denne gleden er nettop det som gir oss inspirasjon til å fortsette med slikt.
Vi ble tatt i mot som gamle venner da vi kom dit (tingene ble delt ut til slutt) En ung jente kom og snakket med oss, hun jobber på Madagaskar, hvor Marius har vært, så de to hadde litt å snakke om. Hun var bare hjemom for seremonien, så skulle hun tilbake igjen.
En litt eldre dame hadde lyst å snakke med meg, men hun kan ikke ett kvekk engelsk, jeg kun noen gloser Bahasa, men vår nye venn opptrådte som tolk, så nå det gikk sånn noenlunde. Utvekslet navn, forklarte på kartet hvor Norge var, hvor lang tid reisen tok osv osv. Overalt ble vi huket tak i og folk ville vise oss hva de drev med, de ville hilse på, fortelle hvem de var, spørre hvem vi var osv. Tipper vi er noen av de første blekansiktene som kommer på besøk til en såpass avsidesliggende landsby 😁
Etterpå gikk vi litt videre og fikk se «compounden» hvor Ketut er født og oppvokst. En av søstrene var der nå, hun har vi møtt før, på gården flere ganger. Fikk servert nydelige nylagde gresskarkaker og te til. Og så en liten omvisning. I ett av husene, ca 20m2, bor 6 voksne og 4 barn, så det er trange kår. Veien inn var bare 4-5 år gammel. Før det kom ingen biler inn, alle måtte gå eller kjøre scooter inn.
Veldig interessant å komme så nær de lokale, og ikke minst se og lære hvordan de lever livene sine. Og så blir man like ydmyk hver gang, og gremmes litt over våre idiotiske små I-lands problemer…. Makan til herlige og blide folk som disse skal du lete lenge etter ❤️
Neste stopp var Sekumpul Waterfalls, og på tredje forsøk ble Ketut enig med GPS’n og tok riktig vei. Vi er nå aller lengst nord på øya, og svingte rett sør. Ca 30 min før man kommer til fossen(e). Fikk parkert bilen, betalt oss inn (500K IDR) og sammen med to guider hvorav han ene var komiker(?) gikk vi inn til utkikkspunktet et stykke ovenfor selve fossefallene, og på andre siden av dalen. . Man kan også gå helt ned til bunnen av fossene, men det er laaaangt ned dit og enda lengre opp, og varme og slitne var vi. Så det ble med bilder og film herfra. Nydelig grønt område, med masse forskjellig å se langs stien. De dyrket blant annen kakaobønner, kaffebønner, mango, papaya, vanilje, ginseng, sitrongress, bananer, kokosnøtter osv her.
Etter en runde med selfies, dronefilming og fotografering bar det opp igjen til parkeringsplassen. Planen var egentlig å stoppe for lunsj men vi fant ingen restauranter før vi var 15 min hjemmefra, så da kjørte vi bare helt frem og stoppet like ved der vi bor. «Lunsjet» sammen med Ketut og prøvde å få innstallert PayPal hos ham slik at vi lettere kan overføre penger. Bankoverføring tar tid, og er dyrt. PayPal mye billigere. Trenger noen bankopplysninger så er planen å overføre halvparten av de innsamlede midlene til ham der. Evt bare ta ut og gi ham kontant hvis han ikke får tatt i bruk PayPal.
Nå er det kveld her, og vi scootrer oss innover mot Amed for middag. I morgen er planen å spise frokost, så inn til Jemeluk Bay for å snorkle før det blir bruning resten av dagen. Men alt det kan dere lese om i neste oppdatering 😁
Corneliussen på tur 