Dag 6, One(two) rings to rule them all

I går kveld , litt over kl 22, sendte Agung Silver melding, og ringte ang avtalen vår i dag. Endelig fikk vi bekreftet at et av høydepunktene for vår del faktisk ville kunne la seg gjennomføre. Avtalte at jeg skulle komme til verkstedet hans ca kl 0830. Møtte sjefen sjøl, Agung, og onkelen hans. Onkelen var mer vant til å jobbe med gull, og han hadde vært Agungs lærer i faget, så han skulle også være med i dag. Vi ble enige om hvor mye gull jeg skulle kjøpe, og så bar det inn til Klungklung på shopping.

Her er 9 gram rent gull (24K)

Etter å ha kjøpt inn gullet kjørte jeg til Sidemen for å plukke opp Wenche , og så spant vi avgårde til Agung Silver. Der tilbrakte vi de neste 4 timene med å være med å lage våre 2 nye gifteringer. I år har vi 25års bryllupsdag, og dette skulle være gaven til oss selv. Vi blandet sammen våre gamle ringer, gullet jeg kjøpte, litt sølv, litt kobber og litt lokalt gull og så smeltet vi dette sammen.

Smelter gullet med blåselampe, og fotpumpe

Etter at gullet var smeltet ble det tilsatt et eller annet for å bli mer flytende og for ikke å feste seg i smeltedigelen. Så helte vi det over i en form. Deretter ble emnet manuelt formet ved hjelp av hammer og en rullepresse, for til slutt å ende opp som to fine stykker gull å lage ringene av.

Ståle og onkel Gullsmed, hamrer emnet flatere

Og så ble emnet rullet gang etter gang til ønsket bredde og tykkelse.

Her blir emnene rullet igjennom for å få rette formen

Ett dette ble størrelsene våre målt, og emnet ble delt i to deler. Design og innvendig merking ble utført ved hjelp av håndkraft, og vi var selv med i alle prossessene. Til slutt ble emnene skjøtet og polert slik at vi endte opp med 2 stk nye gifteringer. Pris snakker vi vel strengt tatt ikke om, men vi endte opp med å betale mindre enn det to løse ringer hadde kostet oss hjemme. Og her er alt laget fra bunnen av, alt er manuelt arbeid, og vi har selv deltatt i hele prossessen. I tillegg er kombinasjonen av design og stempel helt unik, slik at det kun finnes 1 ring av hver i hele verden. Dette var verdt hver eneste Rupiah og hvert eneste minutt. Og vi er kjempefornøyde med resultatet.

Her lages dekoren, med hammer og verktøy

De ferdige ringene

Siden de ikke er så vant med å jobbe med gull her, og var litt usikre på hvor mye arbeid det ville bli hadde de redusert den ordinære aktiviteten noe denne dagen, men det var allikevel godt med folk som ville ha timer i verkstedet. Varmt var det også, og tørste ble vi, så jeg stakk avgårde en tur og kjøpte inn litt kald drikke til oss alle. Godt håndtverk må jo belønnes 😁

Passerte Sidemens egen Yellow Bridge og så kjørte vi til Samanvaya og hadde lunsj der hvor Kadekk jobber. Sannsynligvis den beste maten vi har hatt så langt på denne ferien 🙌

Yellow Bridge, Sidemen

På Samanvaya, Kadekk i midten her

På vei mot Cepik møtte vi den lokale leketøysbutikken, og så bar det ned til bassenget for litt chill og kos. Fikk levert tilbake 2 x scooter uten ytterligere fuck-ups, og i morgen går turen videre til Tjandidasa som de sier her(Candidasa)

Toys R’us a la Bali

Mt Agung sett fra Sidemen i dag kl 0815 lokal tid 🥰

Dag 5, Sidemen

Regn, regn gå din vei, sol, sol kom igjen….. I natt har det regnet skikkelig her, og så så det lyst ut når vi stod opp, men etter frokosten så begynte det å regne igjen. Så vi ordnet med regntøy og jakker, for Nyoman skulle jo komme og hente oss kl 9 uansett. Men litt utypisk oss så sluttet det faktisk å regne ilø av bilturen, og da vi kom frem til Besakih var det gløtt av blå himmel.@

Besakih med toppen av Mt Agung

Besakih er selve modertempelet på Bali, og det ligger på ca 1000 meters høyde ved foten av Mt Agung. Så vi snakker om det aller helligste tempelet og det aller helligste fjellet for øyas hinduer. De eldste bygningene her skal være rundt 2000 år gamle. Området består av 23 tempelkomplekser og mer enn 80 templer. Alle hinduene på Bali har sitt eget «familietempel» som de kan be i her, evt før de går inn i hovedtempelet som ligger sentralt plassert.

Her en del bilder fra området

Som sagt har alle hinduene på Bali sitt «familietempel», og her er Nyoman foran sitt

Etter å ha kikket oss litt rundt så tok vi turen hjem til Nyoman der familien hans ventet. Det samme gjorde niesen Kadekk, som jobber på et hotell i området. Hun har sikkert tatt et salgskurs el noe, for nå har vi avtalt at vi skal spise middag der i morgen kveld.

Her litt av compounden til Nyoman, til sammen bor det 13 familiemedlemmer her, fordelt på 3 familier.

En av hovednæringene her (også) er å dyrke ris. Her er ris høstet dagen før lagt til tørk, og det var ikke snakk om å flytte det til siden da vi kom kjørende, neida, her bare kjører vi rett over.

Tilbake til Cepik for å spise lunsj, og så ut på scootersafari og fotosafari. Knedå Ståle slo til igjen, skulle justere litt på scooteren ved parkering, tenningen fremdeles på. Da er det ikke så lurt å prøve dra scooteren baklengs med hendene på styret….. Full gass og scooteren hoppet fremover og holdt på å havne i vanningskanalen. Gode hjelpere kom til og vi fikk reddet sjåfør og scooter. Eneste som kom til skade var egoet til sjåføren, OG jeg hadde drukket Cola Zero til lunsj, ingen Bintang….

I morgen er planen, jeg understreker planen, å kjøre opp til Agung Silver for å smelte litt nytt gull sammen med våre gamle gifteringer for å smi 2 nye ringer. Litt som The One Ring To Rule Them All som ble smidd i Mt Doom . Men det har vært litt frem og tilbake med kommunikasjonen her, så vi er veldig usikre på om han har fått tak i gull. Prøver å få tak i ham via WhatsApp nå, uten hell. Så den ivrige leser må følge med her for oppdatering .

Dag 4, Amed og Sidemen

God morgen godtfolk 😁

I dag er siste dag i Amed, og vi har bestilt frokost til kl 0830. Da har vi god til å pakke , og få nyte de siste timene her for denne gang. Oppholdet i Villa Agung har så absolutt svart til forventningene, og vi kommer gjerne tilbake hit. Alt med villaen har vært perfekt, og Wayan og de andre har gjort sitt aller beste for å sørge for at vi har det bra.

Verter og gjester.(de bleke er gjestene)

Siden vi hadde litt god tid, og siden villaen hadde diverse vannleker tilgjengelig så bestemte Ørjan og meg oss for å teste ut et par av dem. En oppblåsbar, og en hardplast kajakk. Den ene er utstyrt med padleårer for kajakk, den andre med vanlig padleåre. Det var ganske god sjø og bølger som slo mot land, men vi kom oss da utpå til slutt. Ca halvveis i padlingen byttet vi padleårer, slik at jeg i hardplastkajakken fikk den doble åren. Kommentere med en gang til Ørjan at det var mye lettere å holde balansen med denne. Så var det dette med karma da…..

Her ligger jeg og kaver etter å ha kantret…..

Kom meg heldigvis opp igjen og vi fikk fullført padleturen vår og satt kajakkene på plass igjen. En artig opplevelse og deilig temperatur i sjøen

På vei mot land

På vei mot Lombok

Vi hadde dagen før levert endel klær til vask, og jeg kjørte ut for å hente dem. Betalte den nette sum av 32000 IDR (20,-) for hele sulamitten. Fikk se hele nordøst-siden av Agung på veien, da det var skyfritt. Så jeg raste tilbake og hentet Wenche slik at vi kunne fått tatt et par bilder.

Mt Agung ❤️

Nyoman kom som avtalt kl 11, møtte ham på utsiden og bekreftet at han var på riktig plass. Gikk så inn for å hente bagasjen og si farvel, men da vi gikk ut porten var ingen Nyoman eller bil å se. Ikke rart det, for han hadde klart å kjøre seg fast i sanden da han skulle snu. Så Wayan og meg lekte Viking Redningstjeneste og fikk hjulpet ham løs.

Kjørte så innom Tirta Ganga for å kjøpe et par t-skjorter før vi dro til Sidemen og Cepik Villa. Wenche og meg bodde her i 2019, og det var et hjertelig gjensyn med de ansatte. Har vært helt dødt her i 2 år, men akkurat nå var kun 1 rom ledig. Vi fikk overrakt resten av kosedyrene og klærne til Nyoman, og så hadde vi lunsj sammen før vi fikk ordnet med 2 scootere og 4 hjelmer. En kjapp tur på rommene, og så bar det ut på scootertur for å finne en minibank, et par Bintang og nok en t-skjorte til meg. Pleier å kjøpe en 8-10 stk når vi er her, så sliter jeg av trykket på dem, og må kjøpe 8-10 nye neste gang….

Sidemen er en rolig landsby, med grønt på alle kanter. Så om du ønsker noen dager med bare ro og fred, nydelig natur og enda mer nydelige mennesker så kom gjerne hit.

Bassengområdet

Eyecandy

Oss 4 ved bassenget i midten der

Kom oss fint igjennom turen og tilbake til Cepik. Da vi ble vist rommene viste de oss disse vannbeholderne som stod på alle badeværelsene. Det var rett og slett for å spare miljøet for alle plastflaskene de ellers ville satt ut til gjestene hver dag. Midt i blinken tankegang, ikke minst siden vi selv har med påfyllbate flasker slik at vi også slipper å kjøpe disse engangsflaskene. 🙏🏼

Vannforsyning pr rom

Og min påfyllbare vannflaske

Fikk tatt en del bilder og filmet litt i området, og når kvelden kom sigende kom sulten snikende også. Så vi tuslet oppover veien til en restaurant vi hadde gode minner fra etter tidligere besøk, og jeg prøvde Balinese Crispy Duck for første gang. Var faktisk ganske ok 😁

Balinese Crispy Duck

Etter middagen tuslet vi hjem igjen og hadde oss en runde med drikke nede i restauranten før vi tok kvelden. Men før vi kunne krype under dyna var det et par kakkerlakker som måtte bøte med livet. Har lite lyst å våkne av at de tasser rundt her….

I morgen er det tidlig frokost, og så skal Nyoman etter planen komme og hente oss i 9-tiden.

Dag 3, Amed

En ting som jeg skulle ønske vi klarte å formidle gjennom bilder, film eller reisebrev er lukten av Bali. Bali har en helt egen aroma, og vi kjenner det allerede når vi går ut av flyet på flyplassen. Og som i dag, på vei inn til Amed for å snorkle. Overalt kjenner du lukten av røkelse fra alle ofringene de setter ut daglig, og lukten fra de små grillene i veikanten der de tilbereder Sate Ayam for lunsj. Men siden lukt ikke kan beskrives, så må dere nesten ta turen hit og lukte selv 😁

Som nevnt bar det tidlig inn til Amed, der vi ville snorkle litt. Stoppet i veikanten ved enden av Jemeluk Bay og ble praiet av en dame på scooter, hun lurte på om vi skulle snorkle. Ble med henne , litt utypisk oss kontrolfriker, ned til en restaurant helt i vannkanten og fikk oss 4 solsenger helt nede ved vannkanten. Og etter 5 min kom hun tilbake med snorkelutstyr til oss alle. Fikk på oss greiene og tok avgårde. Du finner revet kun få meter fra land her, så til og med «knedå Ståle» klarer å snorkle. Vi tok med oss en plastflaske med brød oppi, og på den måten fikk vi lokket til oss en god del fisk. Noen spiste rett av hånda også 😁

Wenche matmor

Her spiser de rett fra hånda

Vi snorklet ganske lenge , og fikk se mye fine fisker. Det er også plassert ut et lite undervannstempel her som man kan snorkle til. Vi var ganske tidlige, så det var lite folk når vi var der, sjøen var stille og rolig, så vi hadde en kjempeopplevelse. Fikk tatt masse film og bilder, både over og under vann.

Her var «basen» vår. Du ser revet godt på bildet her.

Jemeluk Bay

Etter at vi hadde snorklet i fra oss tok vi oss noe å drikke og litt lunsj før vi stakk avgårde på et spa for litt massasje. Kanskje litt lite gjennomtenkt akkurat det….. Jeg har skamvondt i ryggen, med masse knuter, og tenkte 1 time med kun rygg/skuldermassasje var lurt. Men har jo mer vondt etterpå. Og Ørjan er solbrent til tusen på ryggen, vi vurderte å bruke ham som rødt lys oppi krysset her 🙈 Så 1 time med gnikking og gnuring gjorde nok ting verre der også.

Dragonfruit Lassie

Utsikten min i 60 min

Herr og fru på tur

Disse fargerike fiskebåtene ligger over alt langs stranden her.

Etter massasjen bar det tilbake til villaen, der Wayan og co var i ferd med å forberede kveldens grillmiddag. Vi har kjøpt inn litt biff, og så lager de Ayam Betutu , potetmos og sambal til oss. Vi gleder oss 🙏🏼

Australsk biff, indrefilet og entrecôte

Biffen var litt så som så, tilberedt etter instruksjoner fra grillmester Ståle, men litt annerledes råvarer enn vi er vant til. Godt på smak, men litt seigt og trevlet kjøtt. Men til gjengjeld så smakte Ayam Betutu helt vanvittig godt. Dette er en hel kylling bakt/kokt i bananblader, og med en herlig krydderblanding smurt på. Sambal kjempehod og passe spicy, potetmos nesten som hjemme, grov og godt krydret. Tror bikinikroppen min går til helvete etter 4 døgn her nede…..

Middag er servert

Ayam Betutu

Gode og fulle (mette altså) takket vi for maten og avtalte utsjekk i morgen kl 11 og oppgjør for minibar, ekstra måltider og scooterleie. Dette er den dyreste overnattingen ilø ferien, ca 2000,- pr natt betaler vi her. Men da har vi en enorm villa for oss selv, stor hage med privat basseng, kajakker og kanoer og paddleboard til låns, og 4 ansatte som står på pinne for oss døgnet rundt, og alle mulige valgmuligheter for frokost. Vi måtte uansett hatt 3 hotellrom hver natt, så prisen forsvarer vi glatt 😁

I morgen kommer en annen av våre gode venner, Nyoman og henter oss i 11-tiden. Men før det så skal vi nok teste noen av fartøyene nevnt over her .

Dag 2, Amed, Tianyar og Sekumpul

Nok en morgen der vi stod opp lenge før fuglene i det hele tatt vurderte å fise…. Har snakket litt om å leie oss en båt med kaptein for å dra ut på havet en morgen, men tror vi nøyer oss med å se soloppgangen fra hagen heller. I dag var alle 3 gutta oppe for å ta litt bilder og nyte inntrykkene.

Mt Rinjani på Lombok

Sunrise

Lokale gutter er også tidlig oppe

Frokost kl 9 også i dag, men for å variere litt så tok vi den oppe i andre etasje. Forandring fryder heter det jo. Og etter et par kopper Bali Kopi så er vi iallefall våkne.

Frokosten er servert

Som sagt så kommer Ketut og henter oss i dag, for en kjøretur litt lenger nordvest, til Tianyar og fossefallet Sekumpul. Turen opp til fossen tar vel ca 3 timer hver vei, inkl stopp, så vi snakker nok en heldagstur her.

Turen gikk nordvestover, gjennom Tulamben og videre mot Tianyar hvor Ketut kommer ifra. På veien passerte vi en bro som var bygget over stedet der en av de største lavaflommene ved utbruddet i 1963 rant. Ganske mektig syn, spesielt når en tenker hvor nær vulkanen vi er nå.

Da vi kom frem til Tianyar ble vi først tatt med til et fellesområde i landsbyen hvor de holdt på med forberedelser til en kommende kremasjon. Dette ville være den første kremasjonen på 18(!) år her, så alle fra landsbyen som har dødd siden da vil nå bli gravd opp og restene bli kremert slik at sjelen deres slipper fri. Selve forberedelsene varer i ca 3 mnd, og absolutt alle deltar. Kvinnene i ene delen av området, mennene i den andre delen. De forbereder ofringer, installasjoner, tak, tårn osv osv.

Kvinneklubben

Herreavdelingen

Vi har alltid hatt lyst å få med oss en stor kremasjon her nede, og her hadde vi virkelig hatt muligheten, men den er altså etter at vi har reist.

Den observante leser har sikkert fått med seg at vi har samlet inn en del klær og kosedyr som vi har med ned hit. En del av dette hadde Ketut tatt med seg i dag, og gjett om det var noen fornøyde barn her etterhvert. De strålte om kapp, noen knuget kosedyrene inntil seg, alle smilte og lo, rett og slett rørende å se hvordan dette blir mottatt. Og denne gleden er nettop det som gir oss inspirasjon til å fortsette med slikt.

Vi ble tatt i mot som gamle venner da vi kom dit (tingene ble delt ut til slutt) En ung jente kom og snakket med oss, hun jobber på Madagaskar, hvor Marius har vært, så de to hadde litt å snakke om. Hun var bare hjemom for seremonien, så skulle hun tilbake igjen.

En litt eldre dame hadde lyst å snakke med meg, men hun kan ikke ett kvekk engelsk, jeg kun noen gloser Bahasa, men vår nye venn opptrådte som tolk, så nå det gikk sånn noenlunde. Utvekslet navn, forklarte på kartet hvor Norge var, hvor lang tid reisen tok osv osv. Overalt ble vi huket tak i og folk ville vise oss hva de drev med, de ville hilse på, fortelle hvem de var, spørre hvem vi var osv. Tipper vi er noen av de første blekansiktene som kommer på besøk til en såpass avsidesliggende landsby 😁

Etterpå gikk vi litt videre og fikk se «compounden» hvor Ketut er født og oppvokst. En av søstrene var der nå, hun har vi møtt før, på gården flere ganger. Fikk servert nydelige nylagde gresskarkaker og te til. Og så en liten omvisning. I ett av husene, ca 20m2, bor 6 voksne og 4 barn, så det er trange kår. Veien inn var bare 4-5 år gammel. Før det kom ingen biler inn, alle måtte gå eller kjøre scooter inn.

Veldig interessant å komme så nær de lokale, og ikke minst se og lære hvordan de lever livene sine. Og så blir man like ydmyk hver gang, og gremmes litt over våre idiotiske små I-lands problemer…. Makan til herlige og blide folk som disse skal du lete lenge etter ❤️

Neste stopp var Sekumpul Waterfalls, og på tredje forsøk ble Ketut enig med GPS’n og tok riktig vei. Vi er nå aller lengst nord på øya, og svingte rett sør. Ca 30 min før man kommer til fossen(e). Fikk parkert bilen, betalt oss inn (500K IDR) og sammen med to guider hvorav han ene var komiker(?) gikk vi inn til utkikkspunktet et stykke ovenfor selve fossefallene, og på andre siden av dalen. . Man kan også gå helt ned til bunnen av fossene, men det er laaaangt ned dit og enda lengre opp, og varme og slitne var vi. Så det ble med bilder og film herfra. Nydelig grønt område, med masse forskjellig å se langs stien. De dyrket blant annen kakaobønner, kaffebønner, mango, papaya, vanilje, ginseng, sitrongress, bananer, kokosnøtter osv her.

Tatt med dronen

No caption needed

Etter en runde med selfies, dronefilming og fotografering bar det opp igjen til parkeringsplassen. Planen var egentlig å stoppe for lunsj men vi fant ingen restauranter før vi var 15 min hjemmefra, så da kjørte vi bare helt frem og stoppet like ved der vi bor. «Lunsjet» sammen med Ketut og prøvde å få innstallert PayPal hos ham slik at vi lettere kan overføre penger. Bankoverføring tar tid, og er dyrt. PayPal mye billigere. Trenger noen bankopplysninger så er planen å overføre halvparten av de innsamlede midlene til ham der. Evt bare ta ut og gi ham kontant hvis han ikke får tatt i bruk PayPal.

Nå er det kveld her, og vi scootrer oss innover mot Amed for middag. I morgen er planen å spise frokost, så inn til Jemeluk Bay for å snorkle før det blir bruning resten av dagen. Men alt det kan dere lese om i neste oppdatering 😁

Dag 1 , Amed

Dag 1 av selve ferien er her. Og etter å ha lagt meg/oss i 21-tiden i går stod jeg opp kl 6 for å se solen stige opp i øst. Litt skyet, men herlig å bare være oppe så tidlig uansett. Villaen vi bor i ,Villa Amed , er en lekker plass. 3 soverom der alle har AC og eget bad. Rett ved stranden. 2 kjøkken og 2 etasjer. 4 ansatte som passer på oss , og vi skal nok ikke mangle mye her. Tilogmed kjøleskapet er tilpasset gjestene ser det ut til 😁

Solen er på vei opp

Uuuuuuuuut mot havet

Toppen av Mt Agung, 3142 moh

Villa Agung, dronefoto

Jokke sang vel; «i kjøleskapet hjemme er det øl» ? Vel, det er det her og, pluss Cola u sukker til kånemor.

Etter en aldeles nydelig, og altfor stor, frokost tok vi noen timer ved bassenget, planen i dag er å chille. Og hva er vel bedre enn 4 stk solsenger i en privat hage med havet brusende 2 meter bak gjerdet?

Gjennom verten vår, Wayan, har vi leid oss scootere. Hun har aldri lært ordet «nei», så når vi spurte tok det vel maks 10 min før 2 stk stod klar til prøvekjøring her. Tok en tur inn til Amed og Jemeluk, kikket oss litt rundt og tok en lunsj ved en av strandbarene der. Så en kjapp tur innom villaen før W og meg dro tilbake til et spa for en times massasje. Betalte 120 NOK for begge 2 🙂 Burde jo strengt tatt tipset litt ekstra, for jeg duppet av, og så våknet jeg av min egen lille brakfis 🙈

Dagens lykkeligste dame var nok dog hun som solgte oss bensin til scooterne. Det kostet 34 000 IDR, men vi hadde kun sedler med 100 000, og hun kunne ikke veksle. Så da fikk hun jo 100 000 da, så vi betalte 70 NOK for 2 liter bensin 😁

Jemeluk Bay

Jemeluk Bay

Fra den lokale menyen, «Black pepper pork» på norsk

Gjengen på tur

Pit stop for å fylle bensin

Om kvelden bar det inn til Amed igjen for å spise litt middag. Vel, Amed og Amed fru Blom. Amed er strengt tatt et laaaaangt stykke langs kysten her med x ant små landsbyer. Så om du vil finne ut hvor vi er akkurat nå bør du Google Amed Beach el Jl Melasti.

Endte opp ca midt i Amed og fant oss et spisested hvor jeg bestilte Mee Goreng, nudler med kylling. Koster vel en 30-lapp for en slik hovedrett…..

Amed er merkbart stillere nå enn for 3 år siden, det vil nok ta litt tid før folk (turistene) igjen finner veien opp hit dessverre. Nede i sør er det mye folk nå, men der finner du bare strender og barer, og definitivt ingen av Corneliussenene.

Kvelden siger på

Stille og rolig kveld

Nattehimmelen, ses best på fullskjerm og med lite lys i rommet

Mee Goreng

Lettere mette, og lettere lyserøde i huden er vi nå tilbake i villaen. Sløver litt ute i hagen med oppdateringer på SoMe, og lytter til lyden av gresshoppene og bølgene som slår mot land.

I morgen er det frokost kl 09, så kommer Ketut og henter oss kl 10. Da går turen til landsbyen hvor han vokste opp, og vi gleder oss til det.

PS, om noen skulle lure, så ser 3 millioner slik ut 😂 Kommer nok aldri til å oppleve det i norske kroner, men 1 mill IDR er litt i underkant av 700 NOK, så her er vi faktisk millionærer 🤣

Stay tuned for updates 🙏🏼

Grab your tickets and your suitcas(es)Bali 2022

Da var endelig pandemien over, og billettene som var kjøpt i oktober 2021 kunne endelig bli brukt. Vi grabbet billettene og vi grabbet koffertene , og kl 0400 den 23/6 bar det ut til Sola Flyplass.

Litt bagasje kan man vel trygt si?

Vi fikk sjekket inn all bagasjen, hadde litt vel mange kolli med oss, med siden vi var 4 stk, og halvparten var til veldedighet så gikk det helt fint. Vi kom oss gjennom security på null komma ingenting og så litt tax free før besøk i lounge 1/3 ilø av utreisen. Fikk oss litt lett frokost og kaffi, så ombord i KLM sin Embraer 190 ned til Amsterdam.

Like etter avgang kom kapteinen på høyttaleren og skremte oss litt. Septiktankene var 75% fulle da vi stod ved gate, men pga streiken var det få teknikere på jobb. Han valgte derfor å ta av uten å tømme tankene. Men etter 5 min var de helt fulle og toalettene måtte stenges. Takk gud for at flyturen er kort, hvis ikke måtte vi nok snudd.

Her vår Embraer, reg nr PH-EZY

Vi landet på Polderbaan, 18R, og takset bort til B-gates. Derfra var det en 15 minutters spasertur før vi kom til passkontrollen. Gikk inn i automatkøen, og når de åpnet alle automatene gikk det radig unna. Kom oss opp i Aspire Lounge 41 hvor Singapore Airlines har et eget dedikert område. Deilig, for resten av loungen var smekkfull. Slappet av der et par timer før vi tuslet bort til Gate G3 hvor denne damen stod klar til å fly oss til Singapore.

Airbus A350-941 med reg nr 9V-SMO.

Vi kom oss raskt ombord og fant oss til rette i setene. Kånemor og meg har fløyet med disse setene før, men for gutta var det første gang. Skal ikke utbrodere for mye, men 12 timer går som en drøm, servicen er upåklagelig, måltidene likeså. Komforten er enorm, og gjennom Kris World har man mer enn nok underholdning underveis. Man lander rett og slett før man får sukk for seg. Her noen bilder fra turen.

Forretten før forretten (?) , jeg er ikke så veldig bevandret på fine restauranter……. Men først satay med peanøttsaus og sjampis. Så rekesalat og mer sjampis. Så hovedrett før dessert, og til slutt ost og frukt. Og litt mer sjampis. Mett dått enno

Full strekk, mer enn nok benplass. Bamsen passer på øllen min, og kartet ruller på skjermen.

Ståle, Wenche og Marius på plass. Ørjan er fotografen her. Sinnsykt god plass og komfort her. Drøssevis av innstillinger på setet, og full, flat seng om ønskelig.

Kom oss til Singapore og landet på Changi kl 0559. Her bar det rett opp i Silver Kris Lounge, nyåpnet rett rundt juletider. Ble et par timer her også, med avslapping, lading av diverse duppeditter og litt påfyll av føde. Planen var å ta Skytrain gjennom Jewel, men det toget gikk jo , eller ikke. Av en eller annen grunn var det ingen avganger denne dagen… Men sommerfuglhagen fikk vi da besøkt 👍

Her utenfor Silver Kris Lounge på T3, Changi.

Klar for siste etappe ned til Bali og vi ruslet ned til gate B10 på Terminal 3 der Singapore sin B787-10, 9V-SCL stod klar til å ta oss videre. Kom oss kjapt og greit ned til Bali. Gikk veldig raskt igjennom de første sjekkpunktene, så litt lenger tid ved passkontroll og av alle ting, enda lenger å vente på bagasjen selv om denne var merket «priority»

Kom oss til slutt igjennom tollen, og på utsiden møtte vi endelig Ketut igjen. Sammen klarte vi faktisk å stappe all bagasjen baki bilen, og vi kjørte opp til Amed, en ca 3,5 timer i bil. Kjente at vi var slitne etterhvert, har vært på reisefot i ca 30 timer nå. Kom oss ned til Amed og fant villaen vår hvor Wayan og co tok i mot oss med deilige velkomstdrinker. Tok en kjapp lunsj før Ketut fikk med halvparten av det vi hadde med av kosedyr og klær nedover. Så ble det tidlig natta på oss alle etterhvert…..

Boeing 787-10, Dreamliner, 9V-SCL

Villa Agung

Fin velkomsthilsen 🙏🏼