Homeward bound DPS-SIN-CPH-SVG

I dag lunsjet vi på Element i gata her. Wenche hadde lyst på milkshake , men det hadde de dessverre ikke. Null stress, de ansatte gikk bare ut i gata og opp til neste restaurant og kjøpte til oss. Liker løsningsorienterte folk 👍

Kyllingbryst

Ytrefilet

Gikk forresten forbi en lokal taxistand, og tok bilde av dette skiltet. Det er en evig diskusjon her rundt det å bruke private, lokale sjåfører kontra Uber/Grab/Gojek osv. Bakdelen med de organiserte er at de må betale en andel til firmaet, og et fast beløp hver mnd. Bruker du derimot de private så får de 100% av pengene selv.

Stakk ned til tattooshappa og takket for denne gang og så var det på tide og hente kofferter i villaen og pakke bilen til Ketut. Fikk tatt farvel med Indra og Upik før vi dro. Upik var ikke på jobb, så vi ba kona(på restauranten) om å hilse så mye fra oss. Men da vi skulle til å kjøre spant han rundt svingen, kona hadde gitt beskjed om at vi var på vei, så da måtte han komme og si ha det og på gjensyn han også.

Oss og Indra

Passerte denne skulpturen på veien, mange av kryssene og rundkjøringene her nede er dekorert med slike statuer.

Kjøreturen ned tok bare 1 time i dag, så vi var tidlig fremme. Lite folk, og ingen køer på flyplassen, så vi gikk relativt knirkefritt gjennom alle sjekkpunktene. Ørjan hadde pakket kaffi og kutus kutus olje vi fikk av Ketut og ble stoppet i security. Marius hadde pakket noen treskåler og ble også stoppet.

Oss og Ketut

Videre til innsjekk, og null kø i businessskranken. Bagasje ble sjekket helt igjennom til Stavanger, riktignok bare 4 kolli denne vei. Innholdet i de siste 4 ble jo gitt bort under oppholdet her. Vi fikk også utlevert adgangskort til loungen her, Premier Lounge. Jeg stakk ned i Dufry/TaxFree og kjøpte med noe sjokolade. Noe blir med hjem, noe deles ut til mannskapet på SQ352.

Her kom vi ut for nøyaktig 3 uker siden, nå skal vi andre veien

Fra Premier Lounge

Vi så at flyet ned fra Singapore var litt forsinket, men vi gikk likevel tidlig ned til gate for å få et glimt av maskinen vi skulle fly med. Boeing 787-10, reg nr 9V-SCD.

Kom oss ombord og fikk rigget oss til, kabinpersonalet sjekket at de hadde registrert korrekt valg av måltider og så var det klargjøringen av kabinen for avgang.

Nylig gjeninnførte SQ papirmenyer på premiumklassene. Disse ble fjernet under pandemien, men passasjerene har krevd å få dem tilbake, og nå var de altså på plass.

Vi hadde forhåndsbestilt mat, og fikk den servert like etter avgang. Salat med nydelig røkelaks til forrett, kylling til hovedrett og så sjokoladekake til dessert. Enkelt servert, men det er tross alt 337 passasjerer hvorav 36 i vår kabin som skal ha servering. Sjampis ble også servert selvsagt 😁

Vi landet litt før oppsatt tid og parkerte på Gate C17. Ganske så praktisk skulle det vise seg, for neste flight skulle gå fra C15, altså nabogaten. Vi tok en liten runde i T3, og en snartur opp i Silver Kris Lounge. Her var det folksomt, så det ble med noen bilder før vi gikk mot gate igjen.

Vi var de første til å boarde vår neste flight, SQ352 til Køben, med en Airbus A350-941, reg nr 9V-SMN. Her er det enda bedre plass enn på forrige fly, og vi kan virkelig boltre oss. Fikk rigget oss til, og kl 0000 pushet vi ut fra gate og satte kursen mot rullebanen.

Tok av mot vest, inn i natten med Singapore på høyre side. Sedvanlig service og oppfølging fra kabinpersonalet også her. Tiltaler deg ved navn, passer på at du har det fint og at glasset med sjampis aldri blir tomt. Etter en times tid ble det servert kveldsmat. Igjen hadde vi bestilt via Book The Cook, og jeg fikk servert rekecoctail til forrett, indrefilét til hovedrett og sjokokake til dessert. Veldig veldig bra til flymat å være. Fortsatte å se Jason Bourne, og sånn ca kl 0230 lokal tid var det tid for å lukke øynene.

Sjampis og nøtter

Middag i 11000 meters høyde

Indrefilét

Kånemor og Marius

Jeg gjorde setet om til seng og fikk ollet meg til slik at jeg sovnet. En fordel her er at kånemor ligger 1,5 meter borte , for da plager ikke romsteringen min henne, slik som i sengen….. Våknet da det gjenstod litt over 3 timer av flygningen og tok morgenstellet på badet. Pusset tenner, fikk tømt tanken og smurt litt fuktighetskrem i ansiktet. Ser at jeg nok har prestert å bli litt solbrent siste dagen 👍 Kabinen er fremdeles mørklagt og de aller aller fleste rundt meg ligger og sover.

Obligatorisk selfie på badet

Mørklagt kabin, zzzzzzz

Setene her bare helt fantastiske, egentlig mer minisuiter enn flyseter. Dette er SQ sin long haul businessclass løsning på deres Boeing 777 og Airbus A350. Kun 4 seter i bredden, 1-2-1, der andre gjerne har 2-2-2 eller til og med 2-3-2. Så plassen er gedigen. Svær TV-skjerm, masse forskjellige lysoppsett i og rundt setet. Leselys, taklys og ambientlys. Flere rom til oppbevaring av sko, briller, kamera , sminkespeil osv. I tillegg justeres setet i alle mulige posisjoner og vinkler, og kan altså gjøres om til helt flat seng der du har madrass, dyne og 2 puter. Noise cancelling headset til bruk for å se på film/tv er også lagt klar i hvert sete.

Innstillinger for sete og lys

Kontrollen til IFE

Og så har du opplevelsen da. Loungetilgang med gratis mat og drikke før avgang. Prioritert boarding og null stress med kaos i midtgangene med 300 mann som skal inn og presse masse greier inn i hattehyllene. Nå mangler riktignok drinker før avgang og varme håndduker foreløpig (post-pandemi) , men eller er alt som før. Du tiltales ved navn, maten serveres på porselenstallerker og du kan som vi har gjort altså bestille maten på forhånd fra en temmelig rikholdig meny. Og får da altså en 3-4 retters meny av tilnærmet restaurantkvalitet, servert på hvit bomullsduk og med skikkelig servise og bestikk. Alkoholholdige drikker, og ikke-alkoholholdige drikker serveres hele tiden. Og du blir passet på gjennom hele flygningen av oppmerksomme flyverter og vertinner. Billettene koster selvsagt endel, men alt dette, pluss det at kroppene våre er fulle av vondter gjør at vi absolutt mener det verdt det. Iallefall på flyturer som varer så lenge som dette.

SQ har lenge latt være å dele ut amenity kits,av ukjente grunner, men i dag vanket det ett sett på hver av oss. Handlotion, lebepomade og facial mist fra Penhaligon’s

Vi hadde kjøpt med oss noe lokal sjokolade fra Bali som jeg ga til inflight manager på SIN-CPH flighten, igjen som en liten oppmerksomhet og som en takk for servicen. Da jeg hadde våknet kom en av flyvertinnene til meg med kaffe og isvann, og takket for sjokoladen. Jeg spurte om hun hadde smakt den og det hadde hun. Den var visstnok god, så hun kom likegodt tilbake til meg med et lite fat med noen smaksprøver…. Og den var god 😁

Jeg byttet plass med Ørjan for å ta noen bilder ut vinduet, og da kom inflight manager og en kollega bort og slo av en prat. Jeg stod med hodet i vinduet og rævva mot midtgangen og de lurte nok fælt på hva som var så spennende der ute. Slo av en liten prat og det viser seg at IM er like mye Balifan som oss.

Og siden vi hadde gitt dem sjokolade, så hadde IM vært i sitt eget private pantry og kom med en lokal spesialitet fra Bengawan Solo på Changi til oss. En søt kake som smaker bedre enn den ser ut. What goes around comes around

Kake fra Bengawan Solo på Changi

Kanskje på tide å avsløre den ene av mine nye tatoveringer. Min tanke bak evt tatoveringer er at de skal mene noe for meg, og så skal de være synlige. Og med det designet jeg har valg her, så vanket det nok litt ekstra oppmerksomhet fra personalet. Han ene hadde aldri sett noe slikt før, og mente at håret hans hadde reist seg i beundring (hadde han hatt hår that is)

En av 3 nye tatoveringer, dekoren er lik den jeg har på tatoveringen på andre armen

Har var så imponert at han mente han bare kunne fortsette å toppe opp champagneglasset mitt ilø av turen. Hvorpå jeg bare spurte om han ikke bare kunne sette igjen hele flaska, noe han gjorde.(på spøk) 😁

Sjokolade, kaffe og isvann

Morgengry i øst

Ikke lenge etter startet frokostserveringen, og til å begynne med ble det servert juice, kaffe og en frukttallerken.

Deilig frukt til å starte med

Så var tiden inne for å prøve Lobster Thermidor for aller første gang. Jeg liker ikke krabbe, men kreps og reker/scampi. Og siden jeg her hadde muligheten til å ha hummer/sjampis , så hvorfor ikke prøve. Var faktisk ganske så godt. Og det ble enda bedre av en fantastisk soloppgang der ute.

Lobster Thermidor

Blinded by the light

Vi landet inn fra øst på RWY 22L. Hadde liksom planlagt å filme landingen, da vi ville få terminalene på høyre side. Men idet vi koblet GoPro på, så gikk den tom for strøm 🙈 Fikk se endel kjekke flyvemaskiner parkert, bl a endel 350’er fra SAS. Taxet så bort til gate C36 og fikk tatt farvel med noen av de ansatte før vi forlot flyet. Stoppet ved gate og fikk tatt litt bilder før vi raskt kom oss igjennom passkontrollen og inn i SAS loungen hvor vi skal være i en 4-5 timer…… Og lade GoPro og diverse andre greier 👍

Loungeområde

Restaurant

Buffet

Selv jeg må krype til korset av og til og innrømme at 4-5 timer venting er lenge. Spesielt etter å ha vært på reisefot i mer enn ett døgn, og på en flyplass uten all verden å ta seg til. Og lounge uten utsikt til det som skjer ute på flyplassen. Men dog, lounge med komfortable seter, og relativ ro og ikke minst gratis mat og drikke (joda, betalte for det i billettprisen) er langt å foretrekke fremfor et hardt plastsete ute i terminalen. Nå er kl 11, og vi tusler oss så smått avgårde mot gate B6 hvor denne snertne lille saken ventet , SAS/Cityjet CRJ900, reg nr EI-FPT.

Fra ytterst på B-piren kunne vi se over til C-piren, hvor denne fremdeles stod parkert. Den har avgang tilbake til Changi 1205, vi skal egentlig stikke 1155. Kjenner at det nå skal bli litt godt å komme hjem også. Ikke minst til 3xpusekatter som venter på oss.

Litt trangere om plassen her ja 😂

Men humøret har vi ennå 😁

Landet på Sola på rutetid kl 1305, og kom oss etterhvert inn i taxfree butikken. Fikk hanldet det vi skulle og så var planen å hente ut bagasjen og komme oss hjem. Dengang ei, Wenche sin koffert er fremdeles ikke levert, og vi har laget rapport på savnet bagasje….. Krysser fingrene for at den er i Køben og kommer senere i dag….. Oppdatering, den var i Singapore og kommer i morgen 🤞

No shit, Sherlock….

Med det takker vi for turen, håper dere har kost dere med reisebrev/blogg 🙏🏼

Mange inntrykk , og sola gir oss langfingeren 😁

Siste dagen for denne gang, og solen skinner fra en knallblåe himmel, dårr e til og med litt menneskevrimmel. Ttttog du ‘an ?

I går var det iallefall menneskevrimmel. Som jeg skrev på FB i går så var vi invitert med på en seremoni i tempelet her i Penestanan. Vi hadde sjekket kalenderen og visste at det skulle være en seremoni i forbindelse med fullmånen. Men i tillegg traff denne dagen med en større seremoni som de bare har 1 gang pr halvår. Til stor glede for oss. For her var det nydelige offergaver, prosesjoner, danseforestilling og full pakke. De hadde ikke mindre enn 3 Baronger, en fra denne landsbyen og 2 fra den neste. Disse er aldeles flotte å se på, utsmykket og dekorert etter alle kunstens regler.

Vi hadde kledd oss etter lokale skikker, og ble godt mottatt i tempelet. Men vi holdt oss likevel litt i bakgrunnen , og kom ikke tett innpå alt som skjedde.

Dress like the locals

Dansetroppen, disse har nok posert tidligere 😉

Her er Barongene omkranset av mennene, om litt kom regnet og de var raske med å dekke dem til.

Også de vanlige, små offergavene som settes frem over alt var av et litt annet kaliber denne dagen.

Vi takket for oss da prosesjonen gikk inn i en annen del av tempelet , og der ville ikke vi følge etter. Planen var å gå til Murni’s warung og spise i finstasen, men vi hadde blitt våte av regnet og måtte hjemom og skifte først.

I dag stod vi opp til strålende vær, som nevnt, og vi fikk bittelitt påfyll av D-vitaminer. Sist Wenche om meg var her kjørte vi opp til noe som heter Paddy Point. Det er et område med nydelige rismarker og en koselig warung helt i starten av stien. Ville strekke litt på beina før kvelden og nattens flyturer, og fant fram helt uten bruk av hjelpemidler. Kjørte riktignok litt for langt, for plutselig så var vi midt i rismarkene med scootere og det hele. Snudde og fant ut hvorfor vi ikke stoppet ved warungen. Den var nemlig stengt, skiltet skrudd ned, og litt overgrodd.

Vi tok oss en liten halvtimes rusletur og bare sugde i oss alle inntrykkene. I går var inntrykkene masse lyd og farger. I dag mest fred og ro og endeløs grønnfarge.

Møtte også på et par lokale bønder oppi her

Og på vei hjemover et par sommerfugler

Her lå warungen tidligere, så vi parkerte her. Fikk hentet mopedene igjen og så bar det tilbake til Villa Heliconia. Tid for å pakke ferdig og få litt lunsj før Ketut henter oss kl 15.

De vil at vi skal beregne innsjekk 3 timer før avgang, så vi må være på Ngurah Rai Intl Airport kl 17. Og da avreise herfra kl 15. For de 50 minuttene det skal ta blir fort til 90 og 120 minutter her nede.

Neste , og siste blogginnlegg kommer om et par døgn, når vi er vel hjemme i Ringåsveien igjen.

Takk for følget så langt 🙏🏼

To ink or not to ink

Kjenner at det nærmer seg nok her nå, enda en dag med øs pøs føkkings regn…. Kanskje vi bare skulle blitt værende i Candidasa ?

Opp kl 0815, nå har det regnet hele natta, og det regner enda. Fikk i oss litt frokost, og så var det avgårde med kånemor til tattoosjappa. Jeg stakk tilbake til Heliconia etterpå, og hentet klesvasken på vei tilbake. Så var gutta avgårde til Kuber ATV sammen med Deni.

Jeg potlet litt rundt i området her , og var innom markedet i Ubud en tur før jeg gikk og ventet på at W skulle bli ferdig med sine tatoveringer. Rimelig heftig trafikk i Ubud nå. De sier at turismen her er på ca 50% av normalen, likevel er det til tider totalt kaos i hovedgata her.

Kom meg tilbake til Penestanan, hvor eieren av tattoosjappa spurte meg ut om mine tidligere tattoos. Den ene er BTOR, som i Born To Run. Han ante ikke hvem Bruce var, så jeg måtte «lære» ham. Han likte det han så og hørte, og spilte av sang etter sang.

The River, Glastonbury

Ettermiddagen ellers gikk med til til litt mer shopping, og så tok jeg et par små tatoveringer.

Gustut

Kånemor

Fikk etterhvert avtalt med Ketut at han skulle kjøpe med litt Kutus Kutus olje og kaffi til oss

Gutta prøvde seg , og fullførte, en runde med ATV kjøring før vi møttes igjen.

Vått dott enno

Kom oss etterhvert inn til Gryia for middag, og så til Two Sisters for et par drinker før det var natta. Upik var på jobb og vi jabbet vel glatt i et par timer før vi takket for oss.

I morgen har vi få planer, annet enn å «oppsummere» og se om vi har glemt noe. Og så kanskje til tempelet i 19-tiden

And now, the end is near

Neida, så ille er det jo ikke, men som vi har vært inne på tidligere så raser de siste dagene avgårde. Så torsdag og avreise nærmer seg med stormskritt. Men vi har uansett hatt noen fantastiske uker og dager her nede, og når man skal fly hjem med sjølvaste Singapore Airlines kan man vel ikke akkurat klage 😁

Torsdagens første flight

Vi startet dagen med et skikkelig øs pøs Stavangervær, men et lite opphold ga oss håp så vi salet opp og kjørte mot Ubud. I går var Ubud Cat Cafe stengt, men i dag var det åpent og vi kom inn og fikk donert litt kattemat og stjålet litt kos. Begynner å savne de tre pusekattene i Ringåsveien nå. De har det topp under Thomas sitt tilsyn, men vi gleder oss til å se dem igjen .

Tillitsfull

Da vi skulle gå begynte det selvsagt å regne igjen, slik at vi måtte søke tilflukt under tak. Nytt opphold i regnet, og vi stakk opp i markedsgata igjen og fikk fullført shoppingen. Spørs om vi ikke må finne frem en bag el to å pakke i på hjemvegen også 🙈

Tok en liten pust i bakken like ved markedet da vi oppdaget et par apekatter som nok var på tur fra apeskogen rett nedi her. Først to stk som peiset på, så kom en tredje og forstyrret midt i akten. Da stakk de to første av, via strømledningene her. Da en av de lokale kom til med sprettert så stakk de av.

Forøvrig så virker forbudsskilt her ha en heller lite prevantiv virking….

Ok?!

Vaskeriene ligger ganske tett her, så vi fikk benyttet muligheten til å levere et nytt lass til vask. Det hentes i morgen. Alltid greit å ha mest mulig rene klær i kofferten, og så er det greit å støtte det lokale næringslivet litt.

Det lokale vaskeriet

Vi må dessverre krype til korset og si at vi ikke har klart å unngå engangsplast 100% denne gangen. Noen steder har drikken kommet med sugerør, og noen steder er vannet servert i plastflasker. Men vi gjør iallefall så godt vi kan med våre refyllbare vannflasker, og så har butikkene her begynt med nett i stedet for poser. Og de brukes flittig når vi shopper. Alle monner drar, og litt er bedre enn ingenting. Sender også oppfordringen videre til alle.

Drikkeflaske fra Westco Miljø AS

Handlenett 🙌🙌

I morgen skal vi to gamle avgårde på Ubud 69 Tattoo , og gutta avgårde for å kjøre ATV, oppdatering følger 🙏🏼

Nesten litt sånn Lost World-vibber i dag

Nok en morgen der vi våkner til overskyet himmel, i dag også med regn. Litt trøtt i trynet, for en eller annen gang i natt spratt kånemor opp, utbrøt et høylytt «Hææh!!» etterfulgt av et rop etter Marius. Hun var sikker på at noen banket på soveromsdøra vår og trodde det kanskje var Marius som var på tur. Men falsk alarm.

Deni kom og hentet oss som avtalt kl 0830. Vi ble kjent med Deni da vi var her i 2019, og solidariske som vi er så fordeler vi kjøreoppdragene så godt vi kan mellom våre venner her nede. Deni er en hyggelig kar, har fin bil, og han kjører veldig behagelig.

Først stopp var Tibumana Waterfall. Dette er en delvis ukjent perle. Ligger kun 45 minutter fra Ubud, og er rimelig enkel å komme seg ned til. 10-15 min å gå fra parkeringen. Det var vel et par andre biler der før oss bare.

Fra her tar det bare en 10-15 min å kjøre til Kanto Lampo, og allerede på parkeringsplassen skjønte vi at denne fossen var litt mer populær. Masse biler og endel folk på veien opp og ned til fossen. Men definitivt verdt et besøk. Litt det samme her, 10-15 min å gå ned til bunnen av dalføret.

Magic

Etter ha vadet litt, kikket litt, filmet litt og tatt litt bilder bar det tilbake mot Ubud for litt lett lunsj. Stakk innom Two Sisters igjen, spiste der og fikk også hentet med oss 4 par sko fra vaskeriet. Siden vi (ikke) tråkket rett ut i gjørma i Tegalalang trengte vi (ikke) å vaske skoene 😉

Da vi hadde noen drinker her på Two Sisters i går kunne Upik fortelle at de ventet barn, igjen. Og forklarte det med lite å gjøre under Covid, og mørke kvelder. Så noe fant de tydeligvis på likevel 😁

Jeg slengte meg på mopeden og rekogniserte litt med tanke på valg av restaurant for middag i kveld, og evt besøk i det lokale tempelet på torsdag. Mulig vi kan trenge litt renselese og velsignelse etter tre uker her nede? Vi tok også turen inn til Ubud Cat Cafe, som de katteelskerne vi er. Men de hadde jo søndagsfri, så vi prøver igjen i morgen.

Ble forresten stoppet oppi gata fra her vi bor, av en kar som ville takke for hjelpen han hadde fått med matkasser her tidligere. Ett av prosjektene vi var med og støtte var initiert av Steve Castley. Steve er manager for mange av villaene i strøket, og ved å donere til ham sørget vi/dere for at endel av hans ansatte igjennom pandemien fikk slike matbokser. Ikke det at vi på noen som helst måte tvilte på at pengene ville blir brukt riktig, men kjekt å få bekreftet fra de som faktisk fikk hjelpen.

For middag så gikk vi motsatt av, altså bort fra Ubud, ned en bakke , rundt en sving og så ned enda en (bratt) bakke. I bunnen der ligger Cupit BBQ, og der ville vi prøve oss i kveld.

Cupit BBQ

Vi feiget ut og bestemte oss for kylling alle sammen i dag, kånemor med kyllingsteak, Marius med kyllingburger og vi to andre med hver sin helgrillede kylling. Da vi bestilte ba vi servitøren «take away» de 3 sambalene som normalt følger med, og bestilte fries i stedet.

Her tilberedes maten

Hel helgrillet kylling. Litt vel mye mat for 1 kropp….

Maten smakte fortreffelig , og alle fire var godt fornøyde med valget av restaurant og mat. Og av alle ting, dette er den aller første restauranten vi er på som ikke har Bintang 😵‍💫 Alternativet var Singaraja, helt ok, men ikke så mye mer.

Da jeg hadde betalt kom servitøren til oss med en pose med noe greier oppi. Og fortalte at dette da var vår «take-away». Aha, vi burde kanskje sagt «without the sambals» i stedet for «take away the sambals» Man lærer stadig 😂

Nå er det kvelden her. I morgen er det litt chill igjen. Sen frokost, inn til markedet, prøve igjen på Ubud Cat Cafe, litt massasje på Suren Spa og muligens lunsj inne i sentrum. Taim vill sjåvv

Nok en dag i Ubud

Vi har hatt strålende vær noen morgener på rad her nå, så jeg stod opp kl 0600 for å komme meg ut på fotosafari. Men selvsagt var dette dagen med skyer fra morgenen. Så da var det å krype tilbake under dyna litt til.

Indra dukket opp og fikk mekket frokost til oss, og da kom også solen frem. Så jeg stakk rett og slett avgårde en tur for å gå Campuhan Ridge. Dette er en åskam på et par kilometer som går mellom to små dalfører like ved der vi bor. Ubud sentrum er rimelig hektisk og støyende, men du skal ikke gå veldig mange meterne før du finner roen.

Campuhan Ridge

Google maps påstod at det var travelt her i dag, og ok, litt folk var det som gikk turen, men langt ifra travelt. Jeg gikk tilbake mot mopedillen, og passerte et av templene like ved brua her.

Det lokale tempelet

Dro så tilbake til de andre, og sammen stakk vi innover mot Ubud. Fikk tatt ut litt cash til senere bruk, og tok oss i å kommentere at trafikkaoset tydeligvis er tilbake her, selv om de sier at turismen er på ca 50% av normalen. Jl Raya Ubud er toveiskjørt fra brua ved oss og inn til markedet, men derfra og et lite stykke er det enveiskjørt.

Tuut tuut

Vi gikk ned til markedsgata og fikk shoppet litt. Jeg utvidet t-skjortekolleksjonen litt, og vi fikk hamstret litt røkelse og annet stash til heimen. En fordel med få turister er at du får gå litt mer i fred. Men en liten ulempe er da at selgerne er mer innpåslitne og standhaftige. Men det bikker ikke over til å bli ubehagelig.

Stille og rolig

«Inngangen» til markedsgata, Jl Karna

Tidsriktig skilt til utestua

Etter en slitsom handletur var det tid for pause.

En noe strukket selfie

Vi stakk opp igjen og fikk shoppet litt mer og så innom Lotus Café for en lett lunsj. Lettere overrasket når regningen kom, nesten 100K pr pils er 2,5 ganger normalen. Fremdeles ikke steindyrt jfr Norge da. På veien hjem passerer vi Murni’s Warung nede ved brua. Kjempeplass, med god mat, god service og hyggelige servitører.

Selv om vi nettop hadde lunsjet så hadde jeg bestemt meg for å prøve litt street food. Har så langt aldri hatt en dårlig opplevelse med street food i Sør Øst Asia, så jeg er ikke redd for å prøve. Tenker som så at de hadde vært ute av drift for lenge siden hvis de serverer dårlig mat.

Først litt Bakso Ayam. Kyllingbolle i suppe

Så litt sate babi

Tilbake i villaen var det å få spist opp street fooden, og få lagret dagens shoppingresultater. Litt mer bading og chill ble det også tid til. Stakk innom Two Sisterz der Upik jobber for et par drinker før vi gikk 20 meter videre til neste restaurant for middag. Helt greit,men ikke noe mer enn det.

Spiste litt tidlig i dag, så vi gikk en liten tur etter maten. Ut på hovedveien og til venstre. Der kunne vi konstatere at Bayu’s Kitchen tydeligvis var solgt, og hadde fått nytt navn. Steve som driver villaene her hadde Bayu’s tidligere men har lenge prøvd å selge.

Ørjan og meg ruslet litt lenger ned , til Cupik BBQ. Her fant vi ut at vi fort kommer til å spise middag her en kveld. Mye digg på menyen. Jeg var «dum» nok til å bøye meg ned og hilse på en søt liten vovvetass. Med det resultat at den begynte å følge etter oss hjem. Så vi måtte rett og slett snu og gå sammen med vovvetassen tilbake til restauranten. Hadde liksom ikke lyst å bli busted for dognapping heller.

I morgen er planen frokost kl 0800, så skal vi bli hentet kl 0830. Vi gleder oss 🙏🏼 PS, det regner nå i kveld, så vi krysser fingrene for opphold i morgen 🤞

Bomtur i Tegalalang

Nok en nydelig morgen i Ubud, og i dag var Indra på plass grytidlig for å mekke brekkie. avtalte frokost kl 0800, men kl 0730 kom den glade beskjed om at frokost var klar. Bedre det enn for sent da. Gutta kjørte toast og oss gamle kjørte pannekaker. Og så litt juice og litt frukt og litt kaffi.

Etter frokost salet vi opp begge mopedillene og satte kursen mot Tegalalang. Dette er noen av de mest kjente risterrassene på Bali. Vi har vært her en gang før og vandret , men da var det søkkvått og øs pøs regn like før, så vi vasset i gjørme hele turen. De andre gangene har vi bare stoppet oppe ved veikanten og kikket.

Kjøreturen tar ca 20 minutter fra der vi bor, så vi var ganske kjapt fremme.

Parkerte på ene siden av veien og fant veien ned i dalen og så opp på andre siden. Holder kjeft en liten stund nå, og lar bildene tale for seg.

Parkerte oppe til venstre bak bebyggelsen her

Inngangsbilletten er 30K og så betalte vi 20K pr pers for å gå over broen

Fra man kommer ned i dalbunnen er «trekking» ganske tydelig skiltet. Det vi derimot fikk erfare er at fra slutten av turen så er det bortimot umulig å finne veien ut. Med mindre du snur 180 grader og går tilbake. Vi prøvde ørti veier, bortover, nedover og oppover , og vi ble vist forskjellige veier, men ut kom vi ikke. Så etter å ha vast rundt i en time endte også vi opp med å snirkle oss tilbake samme vei.

Fordelen i dag var at det var rimelig tørt, og lite folk, så vi fikk nyte området i fred og ro. Og jeg kommer ikke til å si et kvekk om at vi alle fire plumpet uti gjørma og ble søkkvåte opp til leggene. For det ville jo vært litt flaut å fortelle…..

Kom oss til slutt tilbake og over på rette siden, og satte oss ned for å hvile litt før turen videre. Neste stopp var tempelet Gunung Kawi Sebatu. Et tempel med en hellig kilde. Minst like fint som Gunung Kawi eller Tirta Empul, men nesten ikke folk. Så her kan man også bare nyte inntrykkene.

Satte så kursen hjemover. Siden vi har vært her før så gambler vi på å kjøre småveiene og ikke «hovedveiene» der vi kan. Og da kommer vi plutselig over perler som dette. Først et kunstatelier og så sjølvaste Mt Agung i det fjerne.

Nærmet oss etterhvert Ubud igjen, og vi passerer masse forskjellige verksteder og butikker på veien. Ene stedet hadde de rosa flamingoer stående. Kånemor ville stoppe og kjøpe et par for å ta med hjem og sette utenfor huset, men jeg synes ikke de var så fine, så jeg bare kjørte videre jeg. Hva skal vi uansett med to flamingoer i hagen liksom 🙈

Etter noen timer med sløving i villaen, og litt bading og soling nærmet det seg tid for middag. I kveld hadde vi bestemt oss for Naughty Nuri’s, og vi tok beina fatt. Litt langt å gå, men hva gjør vel det når maten er verdt det? Denne «restauranten» er like rustikk som Piren Pub i Stavanger. Maten tilberedes på en gass/kullgrill i veikanten, og røyken fyller både lokalet og gata utenfor. Da vi kom var det 3 stk i køen foran oss, her må man som regel vente på ledig bord. Innen det var vår tur hadde vel køen vokst til en 15-20 personer, så denne plassen er megapopulær. Så populær at de dessverre var tomme for biff, førstevalget til 2 av de besøkende. Så på dem ble det kylling.

Ellers gikk det i ribs, chips, mashed potatoes, ris og grønnsaker for vår del.

Konseptet er ikke akkurat high end, her er det bånn pinne og kun effektivitet som gjelder. Så snart det åpner seg en ledig plass må du smette inn. Og du må ofte dele bord med andre hvis bordet har flere plasser enn det antallet dere er. Du bestiller hovedrett og tilbehør og har ingen garanti for at alt kommer samtidig. Vi fikk først ris, fries og grønnsaker. Så drikke. Etter det kom 2 x ribs. Og når de var spist opp kom kyllingen til de to siste. Men dette er litt av greia, så er du forberedt på det så er det liksom litt av opplevelsen. Og smaken på feks ribs og biff gjør det absolutt verdt det.

Mellom bordsetningene kommer servitørene med en stor plastbalje og lør alt fra bordet oppi der, vasker kjapt bordplaten og så er det klar for neste runde.

Grillen

Gode lukter

Ribs, Bintang og potetmos

Du kan lese mer om stedet her ;

https://www.villa-bali.com/guide/naughty-nuris-hype-explained/

Praiet en taxi på vei hjem, og en munter kar ved navn Agung fraktet oss trygt tilbake. Og tradisjonen tro så ropte de lokale sjåførene etter oss; «Taxi????» Hehe, de vet godt at vi bor 50 meter ned i gata der. Men jeg kødder hele tiden med dem, og da kødder de hele tiden med meg 😁

10 meter lenger borte var noen lokale gutter i gang med en liten fredagsfest, og Ståle slang seg med på et dansetrinn og to til stor jubel. Litt mindre jubel hos de tre andre i familien dog.

Nå er det snart natta her, i morgen skal jeg tidlig opp og gå Campuhan Ridge Walk.

Zznakkes

Green Day in Ubud !

Iallefall i litt overført betydning, altså ikke bandet Green Day 😉 Startet dagen med å våkne til strålende sol kl 0700, og litt etter litt kom vi oss ut av sengene og ut i dagslys. Indra kom som avtalt og lagde frokost til oss. Det ble en miks av toast, pannekaker, frukt, juice og kaffi.

Slagplanen for dagen var allerede lagt, og det første vi gjorde var å ta beina fatt inn til markedet, eller det som er igjen av markedet, i Ubud.

På veien passerer vi broen over elva, vanligvis er det to bruer i bruk, men av forståelige grunner var den ene IKKE lenger i bruk…. Den var pill råtten.

Alle bygningene øverst mot Ubud Palace er nylig revet, og det skal bygges nytt der, og kun den ene gata Jl Karna står igjen. Det er uansett her vi trives best, så for oss passet det fint. Veldig mye roligere enn vanlig her, så vi fikk gå og kikke i fred og ro. Kikket feks på en såpebeholder i lavastein. Ene plassen skulle ha 200K, men vi ville kikke videre. Nestemann startet på 350K for akkurat samme beholder, men endte på 150K mens vi vandret videre. Vi skal uansett ikke kjøpe i dag, «just looking today» . Vanligvis så starter vi ikke å kjøpslå før vi har bestemt oss for å kjøpe. Og pandemien tatt i betrakting så blir det ikke mye pruting fra vår side.

Jl Karna

Mye artig

Malerier for salg

Fancysøtt

Da vi passerte Ubud Palace la vi merke til noen Barongfigurer, og masse lokale mennesker i tradisjonelle klær. Det viste seg at de hadde avholdt en svær seremoni, med start kl 0500. Da gikk turen ned til kysten og så tilbake igjen til tempelet. De har med seg helligdommer fra tempelet samt ofringer ned til sjøen. Og så velsignes alt før de tar turen tilbake. Både menn og damer er kledd i de nydeligste antrekkene. Jeg får til og med lov av kånemor å kommentere hvor flotte damene er 😉

Barongen passer på

Ikke alle som bruker beina, her er orkesteret på vei tilbake.

Vi fikk også tatt oss litt drikke på en koselig kafé, og hadde sett oss ut et besøk på Ubud Raw, en sjokoladfabrikk med ren, organisk sjokolade. Naturligvis, man er jo i Ubud må vite. (Yoga/Vegan/Lifestyle) Vi er ikke helt DER, så vi stakk innom Ibu Oka nr 1 for litt lunsj, Babi Guling. Helstekt pattegris på Balivis. Kjøttet og krydderblandingen er bare helt nydelig. Her må du gå om du er i Ubud!

Ubud Raw Chocolate

Dragonfruit Lassie

Babi Guling m tilbehør

På vei hjem skiltes våre veier, gutta gikk hjem mens vi to andre smøg oss opp til et område vi ikke har vært i tidligere, gjennom en koselig liten landsby og opp til de nydeligste rismarker. Derav dagens bloggtittel 😁

Indra hadde ordnet med 1 moped, så vi fikk ordnet oss med den andre på veien opp her. Fikk en god deal på noe som viste seg å være en splitter ny scooter, en Honda 125cc, kjørt 23 km før oss. Så gjett hvem som kjører litt mer kuli enn til vanlig ?

Vår nye følgesvenn

Kverneland Group avd Ubud

Eyecandy 1

Eyecandy 2

Eyecandy 3

Nå er vi tilbake i villaen og legger planene for resten av tiden her. Er bare 1 uke igjen nå, så det kan være greit å planlegge litt. I morgen er det scootersafari til Tegallalang og Gunung Kawi Sebutu. Så fri en dag. Søndag skal vi kjøre med Deni til fossefallene Tibumana og Kanto Lampo. Så fri en dag. Tirsdag skal gutta på ATV-adventure på formiddagen mens kånemor og meg igjen skal merkes for livet på Ubud 69 Tattoo. Så fri en dag, og tid til å få gjort det vi ikke har fått tid til å gjøre, før vi torsdag må sette kursen mot Ngurah Rai Int Airport og flyet hjem.

Men følger du med på bloggen , så får du også være med på disse siste dagene 🙏🏼

Farvel til havet og hello to the rain

Siste kvelden i Candidasa ble avsluttet med 4xbiff på Vincent’s, og som vanlig smakte det helt ypperlig. Nå har nok ikke vi spist biff på alle restauranter på Bali, men noen har det da blitt. Og denne konkurerer med den på Naughty Nuri’s i Ubud (neste stopp på turen) om hvilken som er best.

Artig bordkort

God stemning rundt stambordet.

Etter en lang natts ferd mot dag var det tid for siste frokost i Candidasa, og pakking av kofferter før Ketut kom og hentet oss som avtalt. Dagene i CD har vært helt nydelige. Flott villa, nydelig sted, strålende sol, herlig avslapping, passe med aktiviteter og gutta fikk gjennomført 2 dykk mens vi var her. Kommer nok garantert til å bo her igjen.

Før vi dro slo jeg av en prat med Taman og Wayan som har stelt villaen her. Setter utrolig stor pris på disse samtalene, man lærer så mye om de lokale og deres liv. Og så er de oppriktig interesserte i våre liv, og hvor vi kommer ifra osv. Taman har tidligere vært fisker med en av disse små hvite lokale fiskebåtene. Og tok av og til med seg turister på fisketur/snorkeltur. Men nå hadde han fast jobb her. Wayan fortalte at det var vanskelig for dem å reise, det var dyrt og de måtte spare lenge. Taman sa da at han faktisk aldri har vært utenfor Bali, ikke engang på Penida eller Lembongan. Disse øyene ligger 45 min med båt fra Bali…… Og her har vi reist i over 30 timer fra andre siden av kloden…. igjen, perspektiv….

Ketut, ikke verdensmester i Tetris, men får plass til alt. Skulle egentlig bare mangle, all den tid vi ble kvitt innholdet i alle bagene mens vi var på Bali. Og formennene ser på som vanlig

Turen opp til Ubud tok som ventet one and halp hour, som de fleste andre korte kjøreturer her. Og fra stålende sol til pøsregn da vi nærmet oss Ubud og Penestanan. Penestanan er en liten landsby vegg i vegg med Ubud sentrum. Litt roligere enn i sentrum, men koselig strøk med litt artistisk og kunstnerisk preg. Ble møtt av housekeeper Indra, han har tatt vare på oss ved to tidligere anledninger (2015/2017) og gjensynsgleden var stor. Vi er de første gjestene på dagbasis siden pandemien startet. Eneste som hadde bodd her var noen russere med en langt opphold med 20 katter i hagen. Ingen katter nå, og garantert ingen rotter……

Før Ketut kjørte tilbake til gården fikk vi gitt han resten av pengene som vi har samlet inn. Han ble både overrasket, veldig glad og ytterst takknemlig, og lovte at de skulle bli brukt med omhu.

Var tid for lunsj så vi tuslet 50 meter opp i gata og fant en trivelig kafe hvor vi satte oss ned. Etter å ha bestilt mat og drikke kom et kjent fjes og serverte oss. Han kikket lettere overrasket på Wenche og meg og utbrøt «are you Mr Steil??!!» Og det er jeg jo (Ståle/Steil) 😁 Upik var housekeeper på villaen som kånemor og meg bodde i sist her, i samme smug som Heliconia hvor vi bor nå. Han hadde akkurat sluttet som housekeeper og begynt på kafeen drevet av svigermor og svigerinne.

Både W og meg føler at vi har lagt på oss noen kilo siden starten av ferien, så det var godt å høre Upik kommentere «you are so skinny, or skinnier than last time» ❤️ Kanskje vi er i fare for å bli kidnappet likevel ?

Wenche, Upik og Ståle

Puuuuuh

Kom oss etterhvert ut av kafeen, gutta gikk hjem mens vi gamle gikk bort til tattoosjappa Ubud69Tattoo hvor vi har blitt tatovert tidligere. Ble enige om at de skulle sette opp et par designalternativer og sende oss, og så får vi avtale tid og tatovering etter det.

Wenche diskuterer design på sin(e) neste tatoveringer

På hjørnet der man svinger av fra Jl Penestanan og ned til der vi bor er en venteplass for lokale sjåfører. Vi pleier å bruke dem småturer i nærområdet, og nå hyret vi en av dem og stakk vi opp til supermarkedet med det strålende navnet Bintang Supermarket og fikk shoppet inn litt livsnødvendigheter før vi dro tilbake til Heliconia.

Basseng med solstoler, og en bale til avslapping

Kjøkken og stue i åpen løsning

Villa Heliconia sett fra luften

Viktig å sørge for brød og melk 😁

Tok oss en liten vandretur nedover smuget her, og for hver 5. meter kommenterer vi en en kafe, et spisested el et aller annet. Alt her er så koselig og innbydende, og fylt med gode dufter. I LOVE BALI!!

Inngangspartiet til en av kaféene

Døren til en av de andre villaene her, Villa Exotica, under samme «paraply», http://www.privateubudvillas.com

Kveldens middag ble inntatt på Element, en meget koselig liten sak rett nedi gata her. Med en viss feilmargin, så tror jeg dette var første gangen ilø av turen at vi 4 bestilte 4 ulike retter. En biff, en burger, et grillet kyllingbryst og en chicken curry. Alt smakte veldig veldig bra 🙌 Kånemor slo til på «cocktails, 2 for 1» og fikk som seg hør og bør 2 Mohitos for prisen av en. De som vet, de vet…..

Selfietime

Sirloin steak med potetmos

Aussie burger med fries

LOVE is in the air

Grønnsaktorget a la Penestanan at night

Kveldsstemning Jl Penestanan

Da er det kvelden her, og vi kryper etterhvert inn under dynene. AC satt på 20 grader, null swing og laveste viftehastighet, så forhåpentligvis blir det litt søvn

Snx 🙏🏼

Bali-bryllupsdag i dag

Ska sei, dukket opp et minne på fjesboka her i morges, det er 7 år siden kånemor og meg giftet oss på ny på Bali. Og tro meg, dette var ikke planlagt, men vi bor i akkuarat samme by i dag, bare helt i andre enden. I dag hadde vi også bestemt oss for å ta en dag fri, og bare rusle gatelangs og kose oss sammen på tur. Gikk bort til det som i 2015 var Villa Rindik. Nå med nytt navn og nye eiere og litt modernisert kan man si. Her før- og etter bilde

Før, og som i 2015

Etter, her stod den brune paviljongen du ser på bildet over

Vi gikk ned til stranden her og kikket litt, og da vi kom opp igjen til veien så jeg at det satt en dame ved inngangen, og jeg kjente henne igjen fra da vi bodde der, så jeg gikk naturligvis nedom og hilste på. 100 meter lenger borte i gata ligger Segara Wangi Beach Cottages, med Nyomans Warung i veikanten. Vi bodde her i 2017 og hadde et lite matlagingsskurs samtidig. Og tror du ikke hun som er med og driver stedet, og som hadde kurset så oss gå forbi og kom ut og hilste på. Hun kjente igjen W og meg, men mente guttene nå var blitt voksne. Noe som jo forsåvidt er sant 😁

Blir fort tørste i varmen her, godt over 30 grader her nå, så vi satte oss ned på You and me lounge bar for en lett lunsj. Koselig sted og sikkert enda kjekkere om kvelden med levende musikk og litt mer folk.

Viktig å sjekke at utvalget av drikke stemmer

Neste etappe var på mellom 200 og 300 meter og gikk til et spa. Der var planen at alle 4 skulle ha massasje, men de hadde ikke plass til alle fire. Så gutta overlot massasjen til oss gamle og så gikk de tilbake til leiligheten.

Wenche og meg nøt de neste 60 minuttene , men så var det tid for oss til å sette kursen hjemover også. Passerte den lokale Joker butikken på hjørnet, her har vi handlet inn litt frukt og drikke. Og skulle vi være i tvil om hvilken vei vi skal ta av fra hovedveien så er det bare å følge skiltene 😉

Inn her skal altså vi

Den lokale kjøpmannen, Joker Candidasa

Tilbake i villaen var det å skifte til badeklær, men akkurat i det vi skulle til å kjøle oss ned kom en kar og skulle rense bassenget. Dårlig timing, men da får vi steke litt til i solen, og oppdatere litt reiseblogg. Som sagt så gjort, og nå ble det bading i sjø og basseng og soling eller sløving i skyggen utover eftan.

Kveldens middag ble inntatt i motsatt ende av strøket her, på The Watergarden. Ganske grei restaurant hvor vi har spist endel ganger før også. I løpet av tiden her nede har vi lagt merke til at det tar lengre tid enn vanlig å få servert maten man bestiller. Enten er det et utspekulert triks for at vi skal kjøpe mer drikke mens vi venter, eller så har det å gjøre med lite forberedt mat, siden de aldri vet om det kommer folk. Så alle måltider må nok lages fra bunnen av.

Vi fleipet litt med at det måtte være maten til Ørjan som tok sånn tid, for han skulle ha burger av storfekjøtt. Og så måtte de kanskje langt avgårde for å kjøpe kua. Men så kom vi på noe Nyoman fortalte. Det er nemlig gode tider for dem skulle ha lyst på, eller behov for storfe. Grunnet noe utbrudd av munn- og klovsyke er det satt strenge regler for hvir man kan selge dyra, man kan ikke flytte dem over visse avstander og til visse regioner. Hvilket betyr at de stort sett må selges fra der de er og da er tilbudet større enn etterspørselen , og prisene blir deretter.

Fikk forøvrig med oss nyheten om at SAS sine piloter skal streike. Vi flyr hjem med Citylink, så vi skal i utg pkt ikke være berørt av streiken. Tror vel kanskje heller ikke at streiken varer særlig lenge, konsekvensene vil være altfor store.

I morgen skal av alle ting gutta stå opp først da de skal ut på dykkersafari oppe ved Tulamben og Amed. Kånemor og meg blir her og koser oss litt mer lokalt. Oppdatering følger 🙏🏼

Foto:baliscuba.com USS Liberty