Nok en nydelig morgen i Ubud, og i dag var Indra på plass grytidlig for å mekke brekkie. avtalte frokost kl 0800, men kl 0730 kom den glade beskjed om at frokost var klar. Bedre det enn for sent da. Gutta kjørte toast og oss gamle kjørte pannekaker. Og så litt juice og litt frukt og litt kaffi.
Etter frokost salet vi opp begge mopedillene og satte kursen mot Tegalalang. Dette er noen av de mest kjente risterrassene på Bali. Vi har vært her en gang før og vandret , men da var det søkkvått og øs pøs regn like før, så vi vasset i gjørme hele turen. De andre gangene har vi bare stoppet oppe ved veikanten og kikket.
Kjøreturen tar ca 20 minutter fra der vi bor, så vi var ganske kjapt fremme.
Parkerte på ene siden av veien og fant veien ned i dalen og så opp på andre siden. Holder kjeft en liten stund nå, og lar bildene tale for seg.
Fra man kommer ned i dalbunnen er «trekking» ganske tydelig skiltet. Det vi derimot fikk erfare er at fra slutten av turen så er det bortimot umulig å finne veien ut. Med mindre du snur 180 grader og går tilbake. Vi prøvde ørti veier, bortover, nedover og oppover , og vi ble vist forskjellige veier, men ut kom vi ikke. Så etter å ha vast rundt i en time endte også vi opp med å snirkle oss tilbake samme vei.
Fordelen i dag var at det var rimelig tørt, og lite folk, så vi fikk nyte området i fred og ro. Og jeg kommer ikke til å si et kvekk om at vi alle fire plumpet uti gjørma og ble søkkvåte opp til leggene. For det ville jo vært litt flaut å fortelle…..
Kom oss til slutt tilbake og over på rette siden, og satte oss ned for å hvile litt før turen videre. Neste stopp var tempelet Gunung Kawi Sebatu. Et tempel med en hellig kilde. Minst like fint som Gunung Kawi eller Tirta Empul, men nesten ikke folk. Så her kan man også bare nyte inntrykkene.
Satte så kursen hjemover. Siden vi har vært her før så gambler vi på å kjøre småveiene og ikke «hovedveiene» der vi kan. Og da kommer vi plutselig over perler som dette. Først et kunstatelier og så sjølvaste Mt Agung i det fjerne.
Nærmet oss etterhvert Ubud igjen, og vi passerer masse forskjellige verksteder og butikker på veien. Ene stedet hadde de rosa flamingoer stående. Kånemor ville stoppe og kjøpe et par for å ta med hjem og sette utenfor huset, men jeg synes ikke de var så fine, så jeg bare kjørte videre jeg. Hva skal vi uansett med to flamingoer i hagen liksom 🙈
Etter noen timer med sløving i villaen, og litt bading og soling nærmet det seg tid for middag. I kveld hadde vi bestemt oss for Naughty Nuri’s, og vi tok beina fatt. Litt langt å gå, men hva gjør vel det når maten er verdt det? Denne «restauranten» er like rustikk som Piren Pub i Stavanger. Maten tilberedes på en gass/kullgrill i veikanten, og røyken fyller både lokalet og gata utenfor. Da vi kom var det 3 stk i køen foran oss, her må man som regel vente på ledig bord. Innen det var vår tur hadde vel køen vokst til en 15-20 personer, så denne plassen er megapopulær. Så populær at de dessverre var tomme for biff, førstevalget til 2 av de besøkende. Så på dem ble det kylling.
Ellers gikk det i ribs, chips, mashed potatoes, ris og grønnsaker for vår del.
Konseptet er ikke akkurat high end, her er det bånn pinne og kun effektivitet som gjelder. Så snart det åpner seg en ledig plass må du smette inn. Og du må ofte dele bord med andre hvis bordet har flere plasser enn det antallet dere er. Du bestiller hovedrett og tilbehør og har ingen garanti for at alt kommer samtidig. Vi fikk først ris, fries og grønnsaker. Så drikke. Etter det kom 2 x ribs. Og når de var spist opp kom kyllingen til de to siste. Men dette er litt av greia, så er du forberedt på det så er det liksom litt av opplevelsen. Og smaken på feks ribs og biff gjør det absolutt verdt det.
Mellom bordsetningene kommer servitørene med en stor plastbalje og lør alt fra bordet oppi der, vasker kjapt bordplaten og så er det klar for neste runde.
Du kan lese mer om stedet her ;
https://www.villa-bali.com/guide/naughty-nuris-hype-explained/
Praiet en taxi på vei hjem, og en munter kar ved navn Agung fraktet oss trygt tilbake. Og tradisjonen tro så ropte de lokale sjåførene etter oss; «Taxi????» Hehe, de vet godt at vi bor 50 meter ned i gata der. Men jeg kødder hele tiden med dem, og da kødder de hele tiden med meg 😁
10 meter lenger borte var noen lokale gutter i gang med en liten fredagsfest, og Ståle slang seg med på et dansetrinn og to til stor jubel. Litt mindre jubel hos de tre andre i familien dog.
Nå er det snart natta her, i morgen skal jeg tidlig opp og gå Campuhan Ridge Walk.
Zznakkes
Corneliussen på tur 