Ute av telling, dag et eller annet…..The story of my life

Våknet i dag og til min store forundring aner jeg hverken dag eller dato. Neida, bare kødder, etter 1 dag på ferie har jeg mistet den oversikten. Til reisefølgets gjentatte fortvilelse. Men denne gang har bloggen hjulpet til iallefall å ha telling på dagene. Frem til i dag that is. Telefonen min sier at Viking skal møte Rosenborg i morgen, så da er det vel lørdag? Men så var det altså søndag her. Jaja, sånn går no dagan, Heia Viking uanz 🙌

Blurry filter added, ein blåe dag er det lell

I dag leide vi oss to store scootere , vi skulle på tur og visste at det var endel svinger og oppover og nedover og humpetitten tei på veien, så vi investerte i et par 150cc, og det var litt deilig. Bra kraft og enda bedre komfort. Vroom vroom here we go 👊

Scooter 1 og 2

Først gikk turen til Taman Ujung. Taman Ujung Water Palace ble bygd i 1909 av den daværende kongen av Karangasem(distriktet vi er i) og det er fremdeles eid av kongelige. Det ble stygt skadet både ved vulkanutbruddet i ‘63 og ved jordskjelvet i ‘75 men er gjenoppbygd i all sin prakt. Litt snikskryt til sjåføren på scooter 1 som fant veien helt uten hjelpemidler eller GPS 👍

Fra der vi bor er det ca 30 min å kjøre, og deler av kjøreturen går gjennom den nydeligste natur, full av inntrykk. Fant frem til P-plassen for scootere og betalte oss inn. 75000 IDR pr pers i inngang/parkering. Navnet Taman Ujung Water Palace sier det meste, her er det en salig blanding av vann, bygninger og flott beplantning. Antar at droner ikke er veldig poppis her, så jeg snek meg langt unna før jeg sendte den opp. Fikk ellers tatt litt bilder her inne, og på veien ut kjøpte vi litt fiskemat og matet den lokale fiskebestanden.

Etter å ha samlet opp de inntrykkene vi kunne herfra salet vi opp igjen og satte kurs tilbake mot Candidasa. Skulle ikke helveis tilbake , kun halveis, til Virgin Beach/Dream Beach/White Sand Beach. Dere skjønner; kjært barn har mange navn, også her nede. Vi husket veien ned hit også, fikk betalt oss inn.(jada, allle steder har en liten entrance fee). Parkerte scooterne og gikk ned på stranden.

Det var høyvann, og kraftige bølger da vi kom, så solsengene var dratt langt opp på land. Men til tross for det skylte enkelte bølger inn over solsenger og bord, og de ansatte ved de forskjellige warungene måtte mer enn enn gang ut for å redde bord og stoler.

Vi koste oss her en god stund, og fikk både badet litt og solt oss litt. Og når vi følte at klærne hadde fått nok sand, og alle sprekker mellom tær og fingre var fulle av sand så satte vi kursen hjemover.

Litt mye folk, og alt trukket så langt opp på standen som mulig.

Hjemturen gikk også fint, men vi merket på nesene at vi nok passerte endel smågårder, lukten av ku og gris var til tider temmelig påtrengende.

Vel hjemme fikk vi returnert scooterne og skylt av oss saltvann og sand i dusjen i hagen her. Og så en ny runde med bading og enda mer soling, mens vi nyter lyden av havet. Etter en stund kjente jeg lukten av stekt bacon, men i motsetning til i går så var det ikke fra stekepanna…..Men fra meg som lå og stekte i mitt eget fett. Nok sol for i dag altså….

Vi dro inn til en restaurant som heter Astawa for å spise middag, den ligger like borti gata her, og vi hadde lagt merke til den tidligere, den så så koselig ut. Og koselig var den definitivt. Og god mat hadde de også 😁 Og etter å ha betalt fikk vi hver vår shot med Arak før vi tok fatt på hjemturen.

Warung Astawa

Her var ca halvfullt i kveld, og det er kjekt å se. De trenger desperat at turistene kommer tilbake. Vi la merke til at restauranten ligger vegg i vegg med der jeg kjøpte skjortene i går kveld. Damen der inne kunne fortelle at de under deler av pandemien kun hadde kunnet spise grønnsaker, og at det de fikk fatt i av ris og kjøtt gikk til barna 😢 Forferdelig triste historier, og igjen så setter det ting litt i perspektiv. Når det er sagt, så må det være lov å være litt stolt av innsatsen vi har gjort de senere årene. Bare det siste året har vi/dere hjulpet ca 200 familer med mat i en hel måned 🙏🏼 Og vi skjønner jo nå hvor viktig dette arbeidet har vært.

Vi kom tilbake til der vi bor, og i kveld kunne vi nyte en nymåne, og en helt klar stjernehimmel. Så med disse to bildene sier vi takk for i dag, og god natt herfra .

Zzzzzov godt alle sammen , og Heia Viking

Inn mot Padang Bai
«En himmel full av stjerner»

Leave a comment