Bali-bryllupsdag i dag

Ska sei, dukket opp et minne på fjesboka her i morges, det er 7 år siden kånemor og meg giftet oss på ny på Bali. Og tro meg, dette var ikke planlagt, men vi bor i akkuarat samme by i dag, bare helt i andre enden. I dag hadde vi også bestemt oss for å ta en dag fri, og bare rusle gatelangs og kose oss sammen på tur. Gikk bort til det som i 2015 var Villa Rindik. Nå med nytt navn og nye eiere og litt modernisert kan man si. Her før- og etter bilde

Før, og som i 2015

Etter, her stod den brune paviljongen du ser på bildet over

Vi gikk ned til stranden her og kikket litt, og da vi kom opp igjen til veien så jeg at det satt en dame ved inngangen, og jeg kjente henne igjen fra da vi bodde der, så jeg gikk naturligvis nedom og hilste på. 100 meter lenger borte i gata ligger Segara Wangi Beach Cottages, med Nyomans Warung i veikanten. Vi bodde her i 2017 og hadde et lite matlagingsskurs samtidig. Og tror du ikke hun som er med og driver stedet, og som hadde kurset så oss gå forbi og kom ut og hilste på. Hun kjente igjen W og meg, men mente guttene nå var blitt voksne. Noe som jo forsåvidt er sant 😁

Blir fort tørste i varmen her, godt over 30 grader her nå, så vi satte oss ned på You and me lounge bar for en lett lunsj. Koselig sted og sikkert enda kjekkere om kvelden med levende musikk og litt mer folk.

Viktig å sjekke at utvalget av drikke stemmer

Neste etappe var på mellom 200 og 300 meter og gikk til et spa. Der var planen at alle 4 skulle ha massasje, men de hadde ikke plass til alle fire. Så gutta overlot massasjen til oss gamle og så gikk de tilbake til leiligheten.

Wenche og meg nøt de neste 60 minuttene , men så var det tid for oss til å sette kursen hjemover også. Passerte den lokale Joker butikken på hjørnet, her har vi handlet inn litt frukt og drikke. Og skulle vi være i tvil om hvilken vei vi skal ta av fra hovedveien så er det bare å følge skiltene 😉

Inn her skal altså vi

Den lokale kjøpmannen, Joker Candidasa

Tilbake i villaen var det å skifte til badeklær, men akkurat i det vi skulle til å kjøle oss ned kom en kar og skulle rense bassenget. Dårlig timing, men da får vi steke litt til i solen, og oppdatere litt reiseblogg. Som sagt så gjort, og nå ble det bading i sjø og basseng og soling eller sløving i skyggen utover eftan.

Kveldens middag ble inntatt i motsatt ende av strøket her, på The Watergarden. Ganske grei restaurant hvor vi har spist endel ganger før også. I løpet av tiden her nede har vi lagt merke til at det tar lengre tid enn vanlig å få servert maten man bestiller. Enten er det et utspekulert triks for at vi skal kjøpe mer drikke mens vi venter, eller så har det å gjøre med lite forberedt mat, siden de aldri vet om det kommer folk. Så alle måltider må nok lages fra bunnen av.

Vi fleipet litt med at det måtte være maten til Ørjan som tok sånn tid, for han skulle ha burger av storfekjøtt. Og så måtte de kanskje langt avgårde for å kjøpe kua. Men så kom vi på noe Nyoman fortalte. Det er nemlig gode tider for dem skulle ha lyst på, eller behov for storfe. Grunnet noe utbrudd av munn- og klovsyke er det satt strenge regler for hvir man kan selge dyra, man kan ikke flytte dem over visse avstander og til visse regioner. Hvilket betyr at de stort sett må selges fra der de er og da er tilbudet større enn etterspørselen , og prisene blir deretter.

Fikk forøvrig med oss nyheten om at SAS sine piloter skal streike. Vi flyr hjem med Citylink, så vi skal i utg pkt ikke være berørt av streiken. Tror vel kanskje heller ikke at streiken varer særlig lenge, konsekvensene vil være altfor store.

I morgen skal av alle ting gutta stå opp først da de skal ut på dykkersafari oppe ved Tulamben og Amed. Kånemor og meg blir her og koser oss litt mer lokalt. Oppdatering følger 🙏🏼

Foto:baliscuba.com USS Liberty

Ute av telling, dag et eller annet…..The story of my life

Våknet i dag og til min store forundring aner jeg hverken dag eller dato. Neida, bare kødder, etter 1 dag på ferie har jeg mistet den oversikten. Til reisefølgets gjentatte fortvilelse. Men denne gang har bloggen hjulpet til iallefall å ha telling på dagene. Frem til i dag that is. Telefonen min sier at Viking skal møte Rosenborg i morgen, så da er det vel lørdag? Men så var det altså søndag her. Jaja, sånn går no dagan, Heia Viking uanz 🙌

Blurry filter added, ein blåe dag er det lell

I dag leide vi oss to store scootere , vi skulle på tur og visste at det var endel svinger og oppover og nedover og humpetitten tei på veien, så vi investerte i et par 150cc, og det var litt deilig. Bra kraft og enda bedre komfort. Vroom vroom here we go 👊

Scooter 1 og 2

Først gikk turen til Taman Ujung. Taman Ujung Water Palace ble bygd i 1909 av den daværende kongen av Karangasem(distriktet vi er i) og det er fremdeles eid av kongelige. Det ble stygt skadet både ved vulkanutbruddet i ‘63 og ved jordskjelvet i ‘75 men er gjenoppbygd i all sin prakt. Litt snikskryt til sjåføren på scooter 1 som fant veien helt uten hjelpemidler eller GPS 👍

Fra der vi bor er det ca 30 min å kjøre, og deler av kjøreturen går gjennom den nydeligste natur, full av inntrykk. Fant frem til P-plassen for scootere og betalte oss inn. 75000 IDR pr pers i inngang/parkering. Navnet Taman Ujung Water Palace sier det meste, her er det en salig blanding av vann, bygninger og flott beplantning. Antar at droner ikke er veldig poppis her, så jeg snek meg langt unna før jeg sendte den opp. Fikk ellers tatt litt bilder her inne, og på veien ut kjøpte vi litt fiskemat og matet den lokale fiskebestanden.

Etter å ha samlet opp de inntrykkene vi kunne herfra salet vi opp igjen og satte kurs tilbake mot Candidasa. Skulle ikke helveis tilbake , kun halveis, til Virgin Beach/Dream Beach/White Sand Beach. Dere skjønner; kjært barn har mange navn, også her nede. Vi husket veien ned hit også, fikk betalt oss inn.(jada, allle steder har en liten entrance fee). Parkerte scooterne og gikk ned på stranden.

Det var høyvann, og kraftige bølger da vi kom, så solsengene var dratt langt opp på land. Men til tross for det skylte enkelte bølger inn over solsenger og bord, og de ansatte ved de forskjellige warungene måtte mer enn enn gang ut for å redde bord og stoler.

Vi koste oss her en god stund, og fikk både badet litt og solt oss litt. Og når vi følte at klærne hadde fått nok sand, og alle sprekker mellom tær og fingre var fulle av sand så satte vi kursen hjemover.

Litt mye folk, og alt trukket så langt opp på standen som mulig.

Hjemturen gikk også fint, men vi merket på nesene at vi nok passerte endel smågårder, lukten av ku og gris var til tider temmelig påtrengende.

Vel hjemme fikk vi returnert scooterne og skylt av oss saltvann og sand i dusjen i hagen her. Og så en ny runde med bading og enda mer soling, mens vi nyter lyden av havet. Etter en stund kjente jeg lukten av stekt bacon, men i motsetning til i går så var det ikke fra stekepanna…..Men fra meg som lå og stekte i mitt eget fett. Nok sol for i dag altså….

Vi dro inn til en restaurant som heter Astawa for å spise middag, den ligger like borti gata her, og vi hadde lagt merke til den tidligere, den så så koselig ut. Og koselig var den definitivt. Og god mat hadde de også 😁 Og etter å ha betalt fikk vi hver vår shot med Arak før vi tok fatt på hjemturen.

Warung Astawa

Her var ca halvfullt i kveld, og det er kjekt å se. De trenger desperat at turistene kommer tilbake. Vi la merke til at restauranten ligger vegg i vegg med der jeg kjøpte skjortene i går kveld. Damen der inne kunne fortelle at de under deler av pandemien kun hadde kunnet spise grønnsaker, og at det de fikk fatt i av ris og kjøtt gikk til barna 😢 Forferdelig triste historier, og igjen så setter det ting litt i perspektiv. Når det er sagt, så må det være lov å være litt stolt av innsatsen vi har gjort de senere årene. Bare det siste året har vi/dere hjulpet ca 200 familer med mat i en hel måned 🙏🏼 Og vi skjønner jo nå hvor viktig dette arbeidet har vært.

Vi kom tilbake til der vi bor, og i kveld kunne vi nyte en nymåne, og en helt klar stjernehimmel. Så med disse to bildene sier vi takk for i dag, og god natt herfra .

Zzzzzov godt alle sammen , og Heia Viking

Inn mot Padang Bai

«En himmel full av stjerner»

Leisi deis, aka Lazy Days

Ok, mulig at dette er bortimot det nærmeste jeg kommer Paradis. Er ikke-troende så den det himmelske formen for Paradis er både utenkelig og uoppnåelig for meg 😁 Amed er deilig, stille og rolig. Sidemen er utrolig vakkert, sannsynligvis finner du den flotteste naturen på Bali akkurat her. Men Candidasa er enda mer midt i blinken. Nær havet, en frisk havbris, bedre vær, og sånn egentlig akkurat passe utvalg av minibanker, restauranter og butikker. Og ikke kaotisk og partystemning som Kuta/Canggu og ikke søvndyssende som Amed. I tillegg så er det overkommelig å komme seg til feks Tirttaganga/gården, Ubud, Sidemen, Amed, Besakih, Dream Beach osv. Rett og slett sentralt hvis du vil bort fra maset i sør.

Morgenstemning a la Candidasa

I dag stod vi opp kl 8, og har null planer for dagen. Her skal vi bare nyte livet, ligge litt til bruning, bade og kose oss. Førstemann opp lager frokost, i dag byr kokken på eggerøre, bacon, brød og pålegg, juice og kaffi. Og frokosten inntas naturligvis utendørs.

Kokken Ståle

Samtidig som jeg mekket frokost våknet resten av huset til liv, og de ansatte var i full gang med å rydde og stelle i hagen og ved bassenget. Klær ble tatt med til vaskeriet og søppel tømt. 4 personer til nå har vært her og stelt, men de er diskré og delvis usynlige, så det går helt fint. Nyter ellers utsikten mens frokosten inntas, og etter å ha ryddet og vasket opp er det tid for bading og soling.

Fiskebåter på svai

Utover dagen ble været bare enda bedre og midt på dagen måtte vi ha hatt falkeblikk for å evt klare å spotte en sky. Så det ble noen deilige timer ved bassengkanten for oss alle. Ruslet opp til en koselig warung 50 meter oppi gata og fikk oss lunsj før det var tilbake hit. Jeg har filmet endel med drone ilø av turen, og nå kunne jeg sitte i fred og ro og redigere litt, slette noen filer og ta vare på andre filer. Tipper ca 50% ble slettet nå, og så blir 5% av det som er igjen brukt i feriefilmen som vi skal lage etter ferien. Men sånn er det jo, ta mest mulig bilder og video for å være sikker på at vi har nok til filmen 🙏🏼 Lagde også en liten dronefilm fra der vi har vært så langt, og fikk delt den på SoMe.

Gutta er forresten i dialog med Bali Bubbles her, for å prøve å avtale noen dykk ilø de neste dagene. De brukte BB når de tok dykkerlappen i 2017, så det er et godt og trygt valg. Kånemor og meg får se om vi finner på et eller annet for oss selv de timene. Tror muligens vi skal klare komme på noe 😁

Kånemor er fornøyd 🥰

Litt skyer kom sigende etterhvert, men det er egentlig like greit, for flere timer under direkte sol her nå, så hadde vi vel fått jobb som røde stopplys alle sammen, og ikke bare Ørjan…

Palmesus

Forøvrig artig for oss som kommer fra en havneby å følge med på skipstrafikken utenfor her. Hurtigbåter til og fra Lombok og Gili Islands, ferja til Lombok, og diverse tankere med bensin og gass til mottaket i Padang Pai. Den ene ferja feirer muligens Pride 2022 ?

Baktung hurtigbåt til Lombok/Gili

Mer bensin ankommer havna i Padang Bai

Regnbueferja

Har tidligere vært inne på dette med lukter og røkelse, og hver kveld kommer det folk og velsigner oss og villaen med slike offergaver. Innholdet er blomster, litt godis og så røkelse. I’m Lovin’ it 🙏🏼

Slike finner du over alt, og please, ikke tråkk på dem, se ned når du går, og gå rundt dem. De betyr faktisk noe for de som setter dem ut 🙏🏼

Nå har vi tatt et kveldsbad og sitter her på terrassen og nyter de siste solstrålene. Nå er det lavvann og vi kan se revet langt der ute. I kveld går turen inn til Vincent’s for middag. Det var her vi hadde bryllupsmiddagen i 2015. Toner det nok littegranne ned ifht da, men nydelig mat skal det bli. PS , den sarte leser bør kanskje scrolle litt fort nedover her, da enkelte scener krever en viss toleransegrense.

Infinitypool

Kveldsbadet er unnagjort

18-års grense. One white ass liksom 😂

Har også brukt ganske lang til på å lære våre venner å bruke PayPal, slik at vi lettere, billigere og raskere kan få sendt ned penger. Har vært mye styr, og jeg trodde vi var i mål da Nyoman fikk installert Appen, og selv overførte litt penger til konto. Men da jeg senere skulle sende over hans andel av det vi har samlet inn skar det seg helt. Fyren klarte å sende pengene tilbake til meg i stedet 🙈 Fant ut at det var på tide å drive litt voksenopplæring , så vi lagde en trinn for trinn beskrivelse og en video, og etter det så det ut til å gå greit. No big deal, for jeg har påloggingen og kan gjøre det selv, men kjekkere når de mestrer det selv.

Kvelden senker seg

Kom inn til Vincent’s, og Ørjan gikk først inn. Ble møtt av en servitør, og da han kikket forbi Ø og så meg så lyste vi begge opp. Fordi vi begge to kjente hverandre igjen fra sist. Herlig 🥰 Det hadde småregnet litt om kvelden, og alle bordene under tak var opptatt. Vi gamblet på at det hadde sluttet å regne, og fikk «stambordet» vårt ute i hagen.

Biffen de serverer her er blant de beste vi har smakt. Da servitøren begynte å gå igjennom menyen, med kommentarer om hva som ikke var tilgjengelig i kveld spurte jeg kjapt om de hadde Beef Tenderloin, og det skulle de sjekke opp. Han kom tilbake med beskjed om at de hadde 3 stk igjen og at de var reserverte for oss. Kontrabeskjed, de hadde bare 2 igjen. Så da var de reservert for Ø og W. Marius ville prøve Coq au vin, jeg gikk for gambals. Begge deler smakte aldeles fortreffelig. (Og det gjorde selvsagt biffene også) 👍

Gambas med fransk baguette

Kåkk å væ

Takket for oss, fikk betalt og så reservert bord her til tirsdagskvelden i samme slengen. Hva kan vel passe bedre enn å avslutte fra Candidasa her på Vincent’s?

På vei hjem så stoppet Ståle for litt shopping og endte opp med 2 nye plagg, ett ala vanlig og et ala dette

Keiserens nye klær

Neste stopp kunne fort ha blitt et spa, men da dette dukket opp på menyen valgte vi å bare tusle hjem til villaen. Hverken Wenche eller meg hadde særlig lyst til å spørre hva dette innebar……

Kom oss vel i hus, uten spa-behandling og smått om senn var det natta for oss alle.

Stjernene titter frem

Rakk nesten stjernehimmelen før skyene kom tilbake .

Bali ❤️ No caption needed liksom 🙏🏼

Dag 7, Sidemen til Candidasa

Torsdag var siste kvelden i Sidemen og vi gikk litt rundt i området og kikket. Over alt er de lokale bøndene i sving. Noen planter, noen høster. Andre sår og noen bearbeider jorda. Få moderne jordbruksmaskiner å se, det meste blir utført manuelt, men noen maskiner har de da.

Traktor og plog a la Sidemen

Siste middagen ble inntatt på Warung D’Padi, har ikke prøvd alle establissementene i Sidemen, men denne er uansett en av våre favoritter. En av de reisende er litt mer enn middels glad i kylling, og her har de en aldeles nydelig Chicken Cordon Bleu

Neste morgen opprant, og vi våknet til øs pøsende regnvær. Så jeg må innrømme at jeg var litt glad for at vi skulle sette kursen mot kysten, Candidasa og forhåpentligvis litt bedre vær. Men først oppgjør for oppholdet og siste frokosten på Cepik før Nyoman kom, og vi tok farvel med gjengen på Cepik Villa.

Frokost med utsikt

Tok så fatt på kjøreturen ut mot kysten. Men litt vel mye trafikk i dag, så 45 min ble fort til 90 min før vi var fremme. Heldigvis er vi forberedt på dette, og vi har vel enda til gode å komme frem FØR tiden i løpet av alle våre turer her. Enten er det trafikkaos, eller en seremoni, eller ørti lastebiler på altfor små veier. Men, vær forberedt, og så går det som regel fint.

Kom frem til Villa Dewisita og ble møtt av han som har ansvaret for driften her. Fikk tatt farvel/sagt på gjensyn med Nyoman og rigget oss til på plassen. Nydelig sted, helt i vannkanten, og jeg tipper vi kommer til å digge dette stedet også. Her noen bilder;

Baksiden

Hage med eget basseng

Dronefoto

Etter å ha fordelt rommene sånn noenlunde rettferdig så bar det innover mot «sentrum». Candidasa er egentlig bare en stripe med bebyggelse i et par km langs kysten. Massasjesteder, butikker, barer og restauranter ligger spredt på begge sider.

Vi har erfart at sukkerfri Cola er svært vanskelig å få tak i her nå. Så da den aller første butikken vi så hadde et helt brett var vi ikke sene om å be, vi betalte hele brettet og så tok de vare på det for oss til senere.

Lagret litt ekstra leskedrikk

Vi gikk alle helt til motsatt ende av byen, og så snudde vi to gamle mens de to to unge gikk videre til Bali Bubbles for å se om de kan få avtalt noen dykk mens de er her. Der vi bor nå er vi selvforsynte, dvs at vi må stå for frokost selv. Så på veien hjem stakk vi innom x ant sjapper og fikk sikret oss litt dagligvarer også. Og av alle ting, så kjøpte jeg meg en singlet. Jeg som vel aldri har hatt en singlet i hele mitt liv 😂

Lotuslagunen i CD

Hvit, gammel mann i nykjøpt singlet 🙈

Akkurat i dag blåser det endel, men om vi ønsker så kan vi få leid oss en slik båt med fører, enten for å fiske, snorkle eller bare for å chille på sjøen. Time will show

Jeg skulle være litt modig og bade i sjøen, men akkurat her er det endel løse steiner, så jeg klarte å skrape meg opp på beina på vei uti. Så fra nå av blir det poolside el fra stranden …… Nå har vi fått solt oss litt, og dusjet og er klar for massasje og middag inne i byen.

Stakk innom et lokalt spa og booket 2×60 min aromaterapi med fotvask. Til den nette sum av 180 NOK totalt….Da inkl et helt ok tips til de ansatte. Stakk så over på Crazy Kangaroo hvor vi møtte gutta til middag. Vi merker jo at også CD er roligere enn ved tidligere besøk. Men det er veldig trist å se på feks restaurantene HVOR rolig det faktisk er. Her pleier det være fullsatt de fleste kveldene, og i perioden juni-august har de bordreservering for å kunne få plass. I kveld var vi de eneste gjestene, og sånn er det her for tiden. Trist 😢 Vi merket det også litt på Besakih, med smått desperate barne som selger postkort og lignende for å få «skolepenger» som de hevder.

Og her i CD sitter sjåfør etter sjåfør gatelangs og speider forhåpningsfullt etter turister og potensielle kunder. Det gjør rett og slett vondt å se hvor hardt pandemien har rammet disse områdene. Man får litt perspektiv over livet på en måte. Våre dagligdagse problemer er peanuts i forhold til disse menneskenes kamp for å få fatt i sitt neste måltid, hver eneste dag.

Får håpe turismen snart er tilbake på vanlig nivå, slik at verden kan starte prosessen med å bli litt mer normal igjen.

Meg og kånemor etter massasjen

Burger med haug på

Stemningsfullt i hagen

Kom oss etterhvert tilbake til hjemmet vårt, og jeg testet ut nattfoto-funksjonen på Iphonen. Hadde sikkert blitt et kult bilde hadde det vært stjerneklart 😁 Nå er det tid for et lite kveldsbad, og så er det natta herfra . Zzzov godt 🙏🏼 Og snakkes i mårå 👍

Dag 6, One(two) rings to rule them all

I går kveld , litt over kl 22, sendte Agung Silver melding, og ringte ang avtalen vår i dag. Endelig fikk vi bekreftet at et av høydepunktene for vår del faktisk ville kunne la seg gjennomføre. Avtalte at jeg skulle komme til verkstedet hans ca kl 0830. Møtte sjefen sjøl, Agung, og onkelen hans. Onkelen var mer vant til å jobbe med gull, og han hadde vært Agungs lærer i faget, så han skulle også være med i dag. Vi ble enige om hvor mye gull jeg skulle kjøpe, og så bar det inn til Klungklung på shopping.

Her er 9 gram rent gull (24K)

Etter å ha kjøpt inn gullet kjørte jeg til Sidemen for å plukke opp Wenche , og så spant vi avgårde til Agung Silver. Der tilbrakte vi de neste 4 timene med å være med å lage våre 2 nye gifteringer. I år har vi 25års bryllupsdag, og dette skulle være gaven til oss selv. Vi blandet sammen våre gamle ringer, gullet jeg kjøpte, litt sølv, litt kobber og litt lokalt gull og så smeltet vi dette sammen.

Smelter gullet med blåselampe, og fotpumpe

Etter at gullet var smeltet ble det tilsatt et eller annet for å bli mer flytende og for ikke å feste seg i smeltedigelen. Så helte vi det over i en form. Deretter ble emnet manuelt formet ved hjelp av hammer og en rullepresse, for til slutt å ende opp som to fine stykker gull å lage ringene av.

Ståle og onkel Gullsmed, hamrer emnet flatere

Og så ble emnet rullet gang etter gang til ønsket bredde og tykkelse.

Her blir emnene rullet igjennom for å få rette formen

Ett dette ble størrelsene våre målt, og emnet ble delt i to deler. Design og innvendig merking ble utført ved hjelp av håndkraft, og vi var selv med i alle prossessene. Til slutt ble emnene skjøtet og polert slik at vi endte opp med 2 stk nye gifteringer. Pris snakker vi vel strengt tatt ikke om, men vi endte opp med å betale mindre enn det to løse ringer hadde kostet oss hjemme. Og her er alt laget fra bunnen av, alt er manuelt arbeid, og vi har selv deltatt i hele prossessen. I tillegg er kombinasjonen av design og stempel helt unik, slik at det kun finnes 1 ring av hver i hele verden. Dette var verdt hver eneste Rupiah og hvert eneste minutt. Og vi er kjempefornøyde med resultatet.

Her lages dekoren, med hammer og verktøy

De ferdige ringene

Siden de ikke er så vant med å jobbe med gull her, og var litt usikre på hvor mye arbeid det ville bli hadde de redusert den ordinære aktiviteten noe denne dagen, men det var allikevel godt med folk som ville ha timer i verkstedet. Varmt var det også, og tørste ble vi, så jeg stakk avgårde en tur og kjøpte inn litt kald drikke til oss alle. Godt håndtverk må jo belønnes 😁

Passerte Sidemens egen Yellow Bridge og så kjørte vi til Samanvaya og hadde lunsj der hvor Kadekk jobber. Sannsynligvis den beste maten vi har hatt så langt på denne ferien 🙌

Yellow Bridge, Sidemen

På Samanvaya, Kadekk i midten her

På vei mot Cepik møtte vi den lokale leketøysbutikken, og så bar det ned til bassenget for litt chill og kos. Fikk levert tilbake 2 x scooter uten ytterligere fuck-ups, og i morgen går turen videre til Tjandidasa som de sier her(Candidasa)

Toys R’us a la Bali

Mt Agung sett fra Sidemen i dag kl 0815 lokal tid 🥰

Dag 5, Sidemen

Regn, regn gå din vei, sol, sol kom igjen….. I natt har det regnet skikkelig her, og så så det lyst ut når vi stod opp, men etter frokosten så begynte det å regne igjen. Så vi ordnet med regntøy og jakker, for Nyoman skulle jo komme og hente oss kl 9 uansett. Men litt utypisk oss så sluttet det faktisk å regne ilø av bilturen, og da vi kom frem til Besakih var det gløtt av blå himmel.@

Besakih med toppen av Mt Agung

Besakih er selve modertempelet på Bali, og det ligger på ca 1000 meters høyde ved foten av Mt Agung. Så vi snakker om det aller helligste tempelet og det aller helligste fjellet for øyas hinduer. De eldste bygningene her skal være rundt 2000 år gamle. Området består av 23 tempelkomplekser og mer enn 80 templer. Alle hinduene på Bali har sitt eget «familietempel» som de kan be i her, evt før de går inn i hovedtempelet som ligger sentralt plassert.

Her en del bilder fra området

Som sagt har alle hinduene på Bali sitt «familietempel», og her er Nyoman foran sitt

Etter å ha kikket oss litt rundt så tok vi turen hjem til Nyoman der familien hans ventet. Det samme gjorde niesen Kadekk, som jobber på et hotell i området. Hun har sikkert tatt et salgskurs el noe, for nå har vi avtalt at vi skal spise middag der i morgen kveld.

Her litt av compounden til Nyoman, til sammen bor det 13 familiemedlemmer her, fordelt på 3 familier.

En av hovednæringene her (også) er å dyrke ris. Her er ris høstet dagen før lagt til tørk, og det var ikke snakk om å flytte det til siden da vi kom kjørende, neida, her bare kjører vi rett over.

Tilbake til Cepik for å spise lunsj, og så ut på scootersafari og fotosafari. Knedå Ståle slo til igjen, skulle justere litt på scooteren ved parkering, tenningen fremdeles på. Da er det ikke så lurt å prøve dra scooteren baklengs med hendene på styret….. Full gass og scooteren hoppet fremover og holdt på å havne i vanningskanalen. Gode hjelpere kom til og vi fikk reddet sjåfør og scooter. Eneste som kom til skade var egoet til sjåføren, OG jeg hadde drukket Cola Zero til lunsj, ingen Bintang….

I morgen er planen, jeg understreker planen, å kjøre opp til Agung Silver for å smelte litt nytt gull sammen med våre gamle gifteringer for å smi 2 nye ringer. Litt som The One Ring To Rule Them All som ble smidd i Mt Doom . Men det har vært litt frem og tilbake med kommunikasjonen her, så vi er veldig usikre på om han har fått tak i gull. Prøver å få tak i ham via WhatsApp nå, uten hell. Så den ivrige leser må følge med her for oppdatering .

Dag 4, Amed og Sidemen

God morgen godtfolk 😁

I dag er siste dag i Amed, og vi har bestilt frokost til kl 0830. Da har vi god til å pakke , og få nyte de siste timene her for denne gang. Oppholdet i Villa Agung har så absolutt svart til forventningene, og vi kommer gjerne tilbake hit. Alt med villaen har vært perfekt, og Wayan og de andre har gjort sitt aller beste for å sørge for at vi har det bra.

Verter og gjester.(de bleke er gjestene)

Siden vi hadde litt god tid, og siden villaen hadde diverse vannleker tilgjengelig så bestemte Ørjan og meg oss for å teste ut et par av dem. En oppblåsbar, og en hardplast kajakk. Den ene er utstyrt med padleårer for kajakk, den andre med vanlig padleåre. Det var ganske god sjø og bølger som slo mot land, men vi kom oss da utpå til slutt. Ca halvveis i padlingen byttet vi padleårer, slik at jeg i hardplastkajakken fikk den doble åren. Kommentere med en gang til Ørjan at det var mye lettere å holde balansen med denne. Så var det dette med karma da…..

Her ligger jeg og kaver etter å ha kantret…..

Kom meg heldigvis opp igjen og vi fikk fullført padleturen vår og satt kajakkene på plass igjen. En artig opplevelse og deilig temperatur i sjøen

På vei mot land

På vei mot Lombok

Vi hadde dagen før levert endel klær til vask, og jeg kjørte ut for å hente dem. Betalte den nette sum av 32000 IDR (20,-) for hele sulamitten. Fikk se hele nordøst-siden av Agung på veien, da det var skyfritt. Så jeg raste tilbake og hentet Wenche slik at vi kunne fått tatt et par bilder.

Mt Agung ❤️

Nyoman kom som avtalt kl 11, møtte ham på utsiden og bekreftet at han var på riktig plass. Gikk så inn for å hente bagasjen og si farvel, men da vi gikk ut porten var ingen Nyoman eller bil å se. Ikke rart det, for han hadde klart å kjøre seg fast i sanden da han skulle snu. Så Wayan og meg lekte Viking Redningstjeneste og fikk hjulpet ham løs.

Kjørte så innom Tirta Ganga for å kjøpe et par t-skjorter før vi dro til Sidemen og Cepik Villa. Wenche og meg bodde her i 2019, og det var et hjertelig gjensyn med de ansatte. Har vært helt dødt her i 2 år, men akkurat nå var kun 1 rom ledig. Vi fikk overrakt resten av kosedyrene og klærne til Nyoman, og så hadde vi lunsj sammen før vi fikk ordnet med 2 scootere og 4 hjelmer. En kjapp tur på rommene, og så bar det ut på scootertur for å finne en minibank, et par Bintang og nok en t-skjorte til meg. Pleier å kjøpe en 8-10 stk når vi er her, så sliter jeg av trykket på dem, og må kjøpe 8-10 nye neste gang….

Sidemen er en rolig landsby, med grønt på alle kanter. Så om du ønsker noen dager med bare ro og fred, nydelig natur og enda mer nydelige mennesker så kom gjerne hit.

Bassengområdet

Eyecandy

Oss 4 ved bassenget i midten der

Kom oss fint igjennom turen og tilbake til Cepik. Da vi ble vist rommene viste de oss disse vannbeholderne som stod på alle badeværelsene. Det var rett og slett for å spare miljøet for alle plastflaskene de ellers ville satt ut til gjestene hver dag. Midt i blinken tankegang, ikke minst siden vi selv har med påfyllbate flasker slik at vi også slipper å kjøpe disse engangsflaskene. 🙏🏼

Vannforsyning pr rom

Og min påfyllbare vannflaske

Fikk tatt en del bilder og filmet litt i området, og når kvelden kom sigende kom sulten snikende også. Så vi tuslet oppover veien til en restaurant vi hadde gode minner fra etter tidligere besøk, og jeg prøvde Balinese Crispy Duck for første gang. Var faktisk ganske ok 😁

Balinese Crispy Duck

Etter middagen tuslet vi hjem igjen og hadde oss en runde med drikke nede i restauranten før vi tok kvelden. Men før vi kunne krype under dyna var det et par kakkerlakker som måtte bøte med livet. Har lite lyst å våkne av at de tasser rundt her….

I morgen er det tidlig frokost, og så skal Nyoman etter planen komme og hente oss i 9-tiden.

Dag 3, Amed

En ting som jeg skulle ønske vi klarte å formidle gjennom bilder, film eller reisebrev er lukten av Bali. Bali har en helt egen aroma, og vi kjenner det allerede når vi går ut av flyet på flyplassen. Og som i dag, på vei inn til Amed for å snorkle. Overalt kjenner du lukten av røkelse fra alle ofringene de setter ut daglig, og lukten fra de små grillene i veikanten der de tilbereder Sate Ayam for lunsj. Men siden lukt ikke kan beskrives, så må dere nesten ta turen hit og lukte selv 😁

Som nevnt bar det tidlig inn til Amed, der vi ville snorkle litt. Stoppet i veikanten ved enden av Jemeluk Bay og ble praiet av en dame på scooter, hun lurte på om vi skulle snorkle. Ble med henne , litt utypisk oss kontrolfriker, ned til en restaurant helt i vannkanten og fikk oss 4 solsenger helt nede ved vannkanten. Og etter 5 min kom hun tilbake med snorkelutstyr til oss alle. Fikk på oss greiene og tok avgårde. Du finner revet kun få meter fra land her, så til og med «knedå Ståle» klarer å snorkle. Vi tok med oss en plastflaske med brød oppi, og på den måten fikk vi lokket til oss en god del fisk. Noen spiste rett av hånda også 😁

Wenche matmor

Her spiser de rett fra hånda

Vi snorklet ganske lenge , og fikk se mye fine fisker. Det er også plassert ut et lite undervannstempel her som man kan snorkle til. Vi var ganske tidlige, så det var lite folk når vi var der, sjøen var stille og rolig, så vi hadde en kjempeopplevelse. Fikk tatt masse film og bilder, både over og under vann.

Her var «basen» vår. Du ser revet godt på bildet her.

Jemeluk Bay

Etter at vi hadde snorklet i fra oss tok vi oss noe å drikke og litt lunsj før vi stakk avgårde på et spa for litt massasje. Kanskje litt lite gjennomtenkt akkurat det….. Jeg har skamvondt i ryggen, med masse knuter, og tenkte 1 time med kun rygg/skuldermassasje var lurt. Men har jo mer vondt etterpå. Og Ørjan er solbrent til tusen på ryggen, vi vurderte å bruke ham som rødt lys oppi krysset her 🙈 Så 1 time med gnikking og gnuring gjorde nok ting verre der også.

Dragonfruit Lassie

Utsikten min i 60 min

Herr og fru på tur

Disse fargerike fiskebåtene ligger over alt langs stranden her.

Etter massasjen bar det tilbake til villaen, der Wayan og co var i ferd med å forberede kveldens grillmiddag. Vi har kjøpt inn litt biff, og så lager de Ayam Betutu , potetmos og sambal til oss. Vi gleder oss 🙏🏼

Australsk biff, indrefilet og entrecôte

Biffen var litt så som så, tilberedt etter instruksjoner fra grillmester Ståle, men litt annerledes råvarer enn vi er vant til. Godt på smak, men litt seigt og trevlet kjøtt. Men til gjengjeld så smakte Ayam Betutu helt vanvittig godt. Dette er en hel kylling bakt/kokt i bananblader, og med en herlig krydderblanding smurt på. Sambal kjempehod og passe spicy, potetmos nesten som hjemme, grov og godt krydret. Tror bikinikroppen min går til helvete etter 4 døgn her nede…..

Middag er servert

Ayam Betutu

Gode og fulle (mette altså) takket vi for maten og avtalte utsjekk i morgen kl 11 og oppgjør for minibar, ekstra måltider og scooterleie. Dette er den dyreste overnattingen ilø ferien, ca 2000,- pr natt betaler vi her. Men da har vi en enorm villa for oss selv, stor hage med privat basseng, kajakker og kanoer og paddleboard til låns, og 4 ansatte som står på pinne for oss døgnet rundt, og alle mulige valgmuligheter for frokost. Vi måtte uansett hatt 3 hotellrom hver natt, så prisen forsvarer vi glatt 😁

I morgen kommer en annen av våre gode venner, Nyoman og henter oss i 11-tiden. Men før det så skal vi nok teste noen av fartøyene nevnt over her .

Dag 2, Amed, Tianyar og Sekumpul

Nok en morgen der vi stod opp lenge før fuglene i det hele tatt vurderte å fise…. Har snakket litt om å leie oss en båt med kaptein for å dra ut på havet en morgen, men tror vi nøyer oss med å se soloppgangen fra hagen heller. I dag var alle 3 gutta oppe for å ta litt bilder og nyte inntrykkene.

Mt Rinjani på Lombok

Sunrise

Lokale gutter er også tidlig oppe

Frokost kl 9 også i dag, men for å variere litt så tok vi den oppe i andre etasje. Forandring fryder heter det jo. Og etter et par kopper Bali Kopi så er vi iallefall våkne.

Frokosten er servert

Som sagt så kommer Ketut og henter oss i dag, for en kjøretur litt lenger nordvest, til Tianyar og fossefallet Sekumpul. Turen opp til fossen tar vel ca 3 timer hver vei, inkl stopp, så vi snakker nok en heldagstur her.

Turen gikk nordvestover, gjennom Tulamben og videre mot Tianyar hvor Ketut kommer ifra. På veien passerte vi en bro som var bygget over stedet der en av de største lavaflommene ved utbruddet i 1963 rant. Ganske mektig syn, spesielt når en tenker hvor nær vulkanen vi er nå.

Da vi kom frem til Tianyar ble vi først tatt med til et fellesområde i landsbyen hvor de holdt på med forberedelser til en kommende kremasjon. Dette ville være den første kremasjonen på 18(!) år her, så alle fra landsbyen som har dødd siden da vil nå bli gravd opp og restene bli kremert slik at sjelen deres slipper fri. Selve forberedelsene varer i ca 3 mnd, og absolutt alle deltar. Kvinnene i ene delen av området, mennene i den andre delen. De forbereder ofringer, installasjoner, tak, tårn osv osv.

Kvinneklubben

Herreavdelingen

Vi har alltid hatt lyst å få med oss en stor kremasjon her nede, og her hadde vi virkelig hatt muligheten, men den er altså etter at vi har reist.

Den observante leser har sikkert fått med seg at vi har samlet inn en del klær og kosedyr som vi har med ned hit. En del av dette hadde Ketut tatt med seg i dag, og gjett om det var noen fornøyde barn her etterhvert. De strålte om kapp, noen knuget kosedyrene inntil seg, alle smilte og lo, rett og slett rørende å se hvordan dette blir mottatt. Og denne gleden er nettop det som gir oss inspirasjon til å fortsette med slikt.

Vi ble tatt i mot som gamle venner da vi kom dit (tingene ble delt ut til slutt) En ung jente kom og snakket med oss, hun jobber på Madagaskar, hvor Marius har vært, så de to hadde litt å snakke om. Hun var bare hjemom for seremonien, så skulle hun tilbake igjen.

En litt eldre dame hadde lyst å snakke med meg, men hun kan ikke ett kvekk engelsk, jeg kun noen gloser Bahasa, men vår nye venn opptrådte som tolk, så nå det gikk sånn noenlunde. Utvekslet navn, forklarte på kartet hvor Norge var, hvor lang tid reisen tok osv osv. Overalt ble vi huket tak i og folk ville vise oss hva de drev med, de ville hilse på, fortelle hvem de var, spørre hvem vi var osv. Tipper vi er noen av de første blekansiktene som kommer på besøk til en såpass avsidesliggende landsby 😁

Etterpå gikk vi litt videre og fikk se «compounden» hvor Ketut er født og oppvokst. En av søstrene var der nå, hun har vi møtt før, på gården flere ganger. Fikk servert nydelige nylagde gresskarkaker og te til. Og så en liten omvisning. I ett av husene, ca 20m2, bor 6 voksne og 4 barn, så det er trange kår. Veien inn var bare 4-5 år gammel. Før det kom ingen biler inn, alle måtte gå eller kjøre scooter inn.

Veldig interessant å komme så nær de lokale, og ikke minst se og lære hvordan de lever livene sine. Og så blir man like ydmyk hver gang, og gremmes litt over våre idiotiske små I-lands problemer…. Makan til herlige og blide folk som disse skal du lete lenge etter ❤️

Neste stopp var Sekumpul Waterfalls, og på tredje forsøk ble Ketut enig med GPS’n og tok riktig vei. Vi er nå aller lengst nord på øya, og svingte rett sør. Ca 30 min før man kommer til fossen(e). Fikk parkert bilen, betalt oss inn (500K IDR) og sammen med to guider hvorav han ene var komiker(?) gikk vi inn til utkikkspunktet et stykke ovenfor selve fossefallene, og på andre siden av dalen. . Man kan også gå helt ned til bunnen av fossene, men det er laaaangt ned dit og enda lengre opp, og varme og slitne var vi. Så det ble med bilder og film herfra. Nydelig grønt område, med masse forskjellig å se langs stien. De dyrket blant annen kakaobønner, kaffebønner, mango, papaya, vanilje, ginseng, sitrongress, bananer, kokosnøtter osv her.

Tatt med dronen

No caption needed

Etter en runde med selfies, dronefilming og fotografering bar det opp igjen til parkeringsplassen. Planen var egentlig å stoppe for lunsj men vi fant ingen restauranter før vi var 15 min hjemmefra, så da kjørte vi bare helt frem og stoppet like ved der vi bor. «Lunsjet» sammen med Ketut og prøvde å få innstallert PayPal hos ham slik at vi lettere kan overføre penger. Bankoverføring tar tid, og er dyrt. PayPal mye billigere. Trenger noen bankopplysninger så er planen å overføre halvparten av de innsamlede midlene til ham der. Evt bare ta ut og gi ham kontant hvis han ikke får tatt i bruk PayPal.

Nå er det kveld her, og vi scootrer oss innover mot Amed for middag. I morgen er planen å spise frokost, så inn til Jemeluk Bay for å snorkle før det blir bruning resten av dagen. Men alt det kan dere lese om i neste oppdatering 😁

Dag 1 , Amed

Dag 1 av selve ferien er her. Og etter å ha lagt meg/oss i 21-tiden i går stod jeg opp kl 6 for å se solen stige opp i øst. Litt skyet, men herlig å bare være oppe så tidlig uansett. Villaen vi bor i ,Villa Amed , er en lekker plass. 3 soverom der alle har AC og eget bad. Rett ved stranden. 2 kjøkken og 2 etasjer. 4 ansatte som passer på oss , og vi skal nok ikke mangle mye her. Tilogmed kjøleskapet er tilpasset gjestene ser det ut til 😁

Solen er på vei opp

Uuuuuuuuut mot havet

Toppen av Mt Agung, 3142 moh

Villa Agung, dronefoto

Jokke sang vel; «i kjøleskapet hjemme er det øl» ? Vel, det er det her og, pluss Cola u sukker til kånemor.

Etter en aldeles nydelig, og altfor stor, frokost tok vi noen timer ved bassenget, planen i dag er å chille. Og hva er vel bedre enn 4 stk solsenger i en privat hage med havet brusende 2 meter bak gjerdet?

Gjennom verten vår, Wayan, har vi leid oss scootere. Hun har aldri lært ordet «nei», så når vi spurte tok det vel maks 10 min før 2 stk stod klar til prøvekjøring her. Tok en tur inn til Amed og Jemeluk, kikket oss litt rundt og tok en lunsj ved en av strandbarene der. Så en kjapp tur innom villaen før W og meg dro tilbake til et spa for en times massasje. Betalte 120 NOK for begge 2 🙂 Burde jo strengt tatt tipset litt ekstra, for jeg duppet av, og så våknet jeg av min egen lille brakfis 🙈

Dagens lykkeligste dame var nok dog hun som solgte oss bensin til scooterne. Det kostet 34 000 IDR, men vi hadde kun sedler med 100 000, og hun kunne ikke veksle. Så da fikk hun jo 100 000 da, så vi betalte 70 NOK for 2 liter bensin 😁

Jemeluk Bay

Jemeluk Bay

Fra den lokale menyen, «Black pepper pork» på norsk

Gjengen på tur

Pit stop for å fylle bensin

Om kvelden bar det inn til Amed igjen for å spise litt middag. Vel, Amed og Amed fru Blom. Amed er strengt tatt et laaaaangt stykke langs kysten her med x ant små landsbyer. Så om du vil finne ut hvor vi er akkurat nå bør du Google Amed Beach el Jl Melasti.

Endte opp ca midt i Amed og fant oss et spisested hvor jeg bestilte Mee Goreng, nudler med kylling. Koster vel en 30-lapp for en slik hovedrett…..

Amed er merkbart stillere nå enn for 3 år siden, det vil nok ta litt tid før folk (turistene) igjen finner veien opp hit dessverre. Nede i sør er det mye folk nå, men der finner du bare strender og barer, og definitivt ingen av Corneliussenene.

Kvelden siger på

Stille og rolig kveld

Nattehimmelen, ses best på fullskjerm og med lite lys i rommet

Mee Goreng

Lettere mette, og lettere lyserøde i huden er vi nå tilbake i villaen. Sløver litt ute i hagen med oppdateringer på SoMe, og lytter til lyden av gresshoppene og bølgene som slår mot land.

I morgen er det frokost kl 09, så kommer Ketut og henter oss kl 10. Da går turen til landsbyen hvor han vokste opp, og vi gleder oss til det.

PS, om noen skulle lure, så ser 3 millioner slik ut 😂 Kommer nok aldri til å oppleve det i norske kroner, men 1 mill IDR er litt i underkant av 700 NOK, så her er vi faktisk millionærer 🤣

Stay tuned for updates 🙏🏼